Svar
Sigbjørn Johnsen: Det framgår av sentralbankloven § 13, tredje ledd, at: "Banken kan bestemme at andre kan produsere pengesedler og mynter etter avtale med banken". Bestemmelsen ble inntatt ved lovendring i 1999 (lov 17. desember 1999 nr. 95), på et tidspunkt hvor produksjonen av både norske sedler og mynter fortsatt foregikk i Norges Bank. Bestemmelsen tok sikte på å klargjøre at Norges Bank kunne sette ut produksjonen i egne selskaper, eller velge å anskaffe sedler og mynter fra selskaper som ikke helt eller delvis eies av sentralbanken. I dag anskaffer Norges Bank både sedler og mynter fra private leverandører.
Myntproduksjonen ble skilt ut fra Norges Bank ved opprettelsen av Den Kongelige Mynt AS (heleid datterselskap av Norges Bank) 1. januar 2001. I juni 2003 solgte Norges Bank alle sine aksjer i dette selskapet til Samlerhuset AS og Mint of Finland Ltd, hver med en eierandel på 50 prosent. Selskapet skiftet i den forbindelse navn til Det Norske Myntverket AS. Samtidig ble det inngått en avtale om produksjon av mynt. Da denne avtalen utløp i desember 2009, gjennomførte Norges Bank en anbudskonkurranse etter anskaffelsesregelverket, med en kunngjøring av konkurransen i EU /E0S-området. Alle tilbudsgivere som ble prekvalifisert, kunne delta. Det Norske Myntverket vant anbudskonkurransen, og det ble inngått en rammeavtale mellom Norges Bank og Det Norske Myntverket om produksjon av norsk sirkulasjonsmynt, jubileums- og minnemynt for perioden 2010 til og med 2013.
Norges Bank er som statlig myndighet pliktsubjekt under anskaffelsesloven (lov 16. juli 1999 nr. 69). På grunn av anskaffelsens verdi er utgangspunktet at anskaffelsen av sirkulasjonsmynt, samt jubileums- og minnemynt, må kunngjøres i EU/EØS-området, og at anskaffelsesforskriften (forskrift 7. april 2006 nr. 402) del I og del nr kommer til anvendelse i tillegg til anskaffelsesloven. Norges Bank vil ikke ha anledning til å unnta anskaffelsen fra konkurranse når dagens rammeavtale med Det Norske Myntverket utløper, med mindre anskaffelsesregelverket hjemler slik adgang for unntak.
J eg har forelagt problemstillingen om aktuelle unntakshjemler i anskaffelsesregelverket for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i brev 6. juli 2011. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i svarbrev til Finansdepartementet 12. oktober 2011 konkludert med at det ikke synes å være grunnlag for unntak etter verken anskaffelsesloven eller anskaffelsesforskriften. Videre har Norges Bank for egen del fått innhentet eksterne, juridiske vurderinger av hvorvidt det foreligger aktuelle unntakshjemler. Det konkluderes her med at anskaffelsen av mynt ikke kan unntas fra anskaffelsesregelverket, og at det således ikke er adgang til noen direkteanskaffelse fra Det Norske Myntverket når dagens rammeavtale utløper.
De vurderinger som allerede er gjort i anledning saken, jf. ovenfor, tilsier at det ikke vil være adgang til å unnta kontrakten om mynt fra grense overskridende konkurranse i samsvar med anskaffelsesloven og -forskriften.
Vurderingen av Det Norske Myntverkets adgang til å konkurrere om å produsere Euromynt, jf. neste avsnitt, må holdes adskilt fra vurderingen av hvorvidt Norges Bank har adgang til å unnta anskaffelsen av norsk mynt fra konkurranse i henhold til anskaffelsesregelverket. Norges Bank har en selvstendig plikt etter anskaffelsesregelverket til selv å vurdere hvorvidt eventuelle unntak fra regelverket kommer til anvendelse på deres anskaffelse av mynt. Dersom anskaffelsen urettmessig unntas konkurranseutsetting, kan Norges Bank bli møtt med søksmål om regelbrudd og erstatningskrav fra leverandører som anser seg forbigått. I tillegg kan Norge bli innklaget for EFfA-domstolen dersom EFfAs overvåkingsorgan ESA skulle finne at det foreligger brudd på anskaffelsesregelverket.
Jeg er ikke kjent med de nærmere konkrete vurderinger som ligger til grunn for at Det Norske Myntverket skal ha blitt nektet å delta i konkurranse om å produsere Euromynt. Det vites derfor ikke om de aktuelle EU-land har ansett sine anskaffelser av mynt for å være omfattet av en av unntakshjemlene i EU-direktiv 2004/18/EF, eventuelt om de aktuelle EU-land har anledning til å produsere mynt i egenregi, hvilket faller utenfor anskaffelsesregelverket.
Dersom Det Norske Myntverket mener at det foreligger mulige brudd på EØS-regelverket når det gjelder deres adgang til å delta i konkurranser om produksjon av Euromynt, er en mulighet å ta opp saken gjennom SOLVITved Nærings- og Handelsdepartementet, som kan yte bistand når det gjelder å finne løsninger på problemer som skyldes at nasjonale myndigheter i et annet EØS-land ikke anvender EØS-retten korrekt.