Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1439 (2011-2012)
Innlevert: 23.05.2012
Sendt: 24.05.2012
Besvart: 31.05.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): På hvilken måte vil statsråden sørge for at nyutdannede sykepleiere har den kompetansen de skal ha for å kunne begynne å arbeide i spesialisthelsetjenesten, og hvilke tiltak vil statsråden iverksette for at høgskolene og helseforetakene skal samhandle bedre om sykepleiernes kompetanse?

Begrunnelse

Representanten deler den bekymring HR-direktør ved Ahus uttrykker blant annet i Romerikes blad onsdag 23. mai om at nyutdannede sykepleiere er for lite forberedte på å arbeide på sykehus. Representanten er kjent med at et samlet Storting i disse dager debatterer St. meld. 13 der innholdet i sykepleierutdanningen er en sentral del av denne. Representanten er likevel bekymret for at verken høgskolene eller sykehusene har de virkemidler, økonomiske ressurser og nettverk som er nødvendige for å sikre bedre kvalitet på sykepleierutdanningene, slik at de kan virke i praksisfeltet. Representanten har også merket seg ønsket fra enkelte, særlig i helseforetakene, om mer spesialisert sykepleierutdanning allerede på bachelornivå. Sykehjem, hjemmetjeneste, administrasjon, psykiatri, kirurgisk medisin også videre innebærer svært ulike arbeidsoppgaver og følgelig også kompetanse. Det er bekymringsverdig om helseforetakene, grunnet manglende kompetanse hos nyutdannet personell, må bruke uforholdsmessig mye tid på opplæring som de ellers kunne brukt på pasientene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Endringer i samfunnet og reformer i velferdstjenestene er bakgrunn for at regjeringen har lagt fram Meld.St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis som omhandler framtidens helse- og sosialfagutdanninger. Befolkningens behov for tjenester og tjenestenes behov for kompetanse danner utgangspunktet for forslagene som fremmes i meldingen. Situasjonen i dag er at det faglige innholdet i utdanningene er godt, men det etterlyses at studentene blir bedre forberedt på arbeidsmåter og kompetansekrav i møte med brukere med sammensatte behov som ofte innebærer behov for bistand fra flere tjenester og yrkesgrupper.
Dagens sykepleierutdanning er i stor grad orientert mot spesialisthelsetjenesten både i undervisning og praksis. Samhandlingsreformen gjør det nødvendig med en sterkere orientering mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene både i grunnutdanningen og spesialistutdanningene. Samhandling, tverrfaglighet, folkehelse, forebygging, tidlig innsats, brukermedvirkning og pasientforløpstenkning er sentrale begreper i reformen som vil gjenspeiles i de nye helse- og omsorgstjenestene, og dermed også må gjenspeiles i de helse- og sosialfagutdanningene. I lys av behovene som beskrives i Samhandlingsreformen er det lite hensiktsmessig å etablere flere smale grunnutdanninger som retter seg inn mot avgrensede deler av helsetjenesten.
Hovedmodellen for høyere utdanning er brede grunnutdanninger og spesialisering på videre- og mastergradsnivå. Regjeringen vil videreutvikle denne modellen slik at alle kortere videreutdanninger kan innpasses i en mastergrad forutsatt at de holder nødvendig faglig nivå. Brede grunnutdanninger vil også bidra til å utvikle robuste fagmiljøer som kan ivareta kravet om forskningsbasert utdanning. En god balanse mellom en felles velferdsfaglig kompetanseplattform og den fag- og profesjonsspesifikke kompetansen i den enkelte utdanning skal sikres gjennom et felles innhold i alle de helse- og sosialfaglige utdanningene i tråd med kompetansebehovene. Videre skal det vurderes nærmere på hvilken måte kompetansekrav kan knyttes til den enkelte utdanning. Hovedmodellen skal sørge for at de brede grunnutdanningene, som f eks sykepleierutdanningen, gir fleksibilitet for både arbeidstaker og arbeidsgiver.
Yrkeskvalifisering er et delt ansvar og det er avgjørende for et godt samspill at utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet har en felles forståelse av sine respektive roller som læringsarenaer. Sykepleierutdanningen skal være yrkesrettet og kvalifisere for yrkesutøvelse etter tre år samtidig som studentene skal få en akademisk grunnskolering som kan danne grunnlag for livslang læring. Yrkeslivets bidrag i kvalifiseringen og overgangen til arbeidslivet er av stor betydning for at kandidatene skal fungere godt i tjenesteutøvelsen.
Lærestedene skal etablere Råd for samarbeid med arbeidslivet i regionen. Hensikten er at institusjonene gjennom et bedre samarbeid skal høyne kvaliteten, styrke relevansen og øke fleksibiliteten i utdanningstilbudene. Institusjonene skal sammen med partene i arbeidslivet og studentrepresentanter utvikle strategier for samarbeidet. Lærestedene som har ansvar for sykepleierutdanningen skal gjennom god dialog med helsetjenesten kontinuerlig vurdere det faglige innholdet i sykepleierutdanningen i lys av utviklingen i helsetjenesten og i samfunnet.