Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1440 (2011-2012)
Innlevert: 23.05.2012
Sendt: 24.05.2012
Besvart: 08.06.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Foreldre til barn som får palliativ behandling har rett til pleiepenger. Dette er svært syke barn som har gode og dårlige dager. Når disse barna på gode dager får benyttet barnehageplassen for å leke med andre barn, blir foreldrene trukket i pleiepenger. Dette er dager som er lyspunkter for barn og foreldre. Det er selvsagt umulig for foreldrene å planlegge arbeid på disse sporadiske dagene.
Mener statsråden at dette er en menneskelig håndtering av regelverket fra Nav sin side?

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Pleiepenger kan gis etter flere bestemmelser i folketrygdloven kapittel 9, og skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt på grunn av nødvendig tilsyn og pleie av sykt barn. Stortingsrepresentant Høies spørsmål knytter seg til gradering av pleiepenger. Jeg velger av den grunn ikke å gå nærmere inn på de generelle vilkårene for rett til pleiepenger, men vil redegjøre for reglene for gradering av pleiepenger.

Etter folketrygdloven § 9-10 kan foreldre til barn som er/har vært innlagt i helseinstitusjon få rett til pleiepenger. Videre kan foreldre til barn med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom få rett til pleiepenger etter § 9-11. Forutsetningen for foreldrenes rett til pleiepenger etter disse bestemmelsene er at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Fram til 2006 var det i utgangspunktet ikke anledning til å motta graderte pleiepenger da en anså at kravet om kontinuerlig tilsyn fra foreldrenes side var til hinder for gradert (redusert) ytelse. Etter departementets syn var dette for strengt og lite fleksibelt, og kunne også føre til at foreldre valgte pleiepenger framfor å benytte seg av spesialtilpassede ordninger i barnehage/SFO. På denne bakgrunnen ble det innført en bestemmelse (folketrygdloven § 9-11a) fra 1. januar 2006 som innebærer at pleiepenger innvilget etter §§ 9-10 og 9-11 kan graderes ned til inntil 50 prosent.

Retten til graderte pleiepenger åpner for gode og fleksible løsninger for både foreldre og barn. Foreldrene gis mulighet til å opprettholde kontakt med arbeidslivet, og barnet får muligheten til verdifull stimulans gjennom aktiviteter med andre deler av tiden f. eks. i barnehage, skole, kommunale avlastnings- og tilsynsordninger eller lignende.

Når barnet får dekket omsorgsbehovet ved etablerte tilsynsordninger utenom hjemmet deler av dagen eller noen dager i uken, skal pleiepengene graderes tilsvarende det tidsrommet barnet får tilfredsstillende tilsyn andre steder. Det er følgelig i tråd med regelverket at foreldrene får graderte pleiepenger for perioder barnets tilsynsbehov delvis blir dekket på annet hold gjennom en etablert ordning som for eksempel i barnehage, SFO osv.

Det vil i noen grad være en skjønnsvurdering hva som må regnes som en etablert tilsyns- og avlastningsordning. Jeg legger til grunn at en situasjon der barnet sporadisk blir passet på av andre i et par timer en enkelt dag normalt neppe vil kunne anses som en etablert ordning. Jeg vil likevel be arbeids- og velferdsdirektøren om en redegjørelse for hvordan denne skjønnsutøvelsen utøves i Arbeids- og velferdsetaten, og hva som gjøres for å sikre en enhetlig praksis.

Til slutt vil jeg peke på at familier til barn med omfattende pleie- og omsorgsbehov har krav på nødvendig bistand og hjelp fra kommunene, i henhold til den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Aktuelle hjelpetjenester og tiltak kan være hjemmesykepleie, habilitering/rehabilitering, praktisk bistand, avlasting med mer. Dersom foreldrene velger å utføre oppgaver som kommunene ellers skulle gjort, er kommunal omsorgslønn en aktuell ytelse foreldrene kan søke om.