Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1443 (2011-2012)
Innlevert: 23.05.2012
Sendt: 24.05.2012
Besvart: 01.06.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å senke terskelen for at utsatte barn og unge skal kunne klage på overgrep i barnevernet?

Begrunnelse

De siste dagene har "gamle synder" i barnevernet kommet til overflaten i media, og barneombudet kan i VG 23. mai 2012 berette at "å klage på overgrep i barnevernsinstitusjoner er like vanskelig i dag som for 20 år siden". Kritikken har gått på både at Fylkesmannen er et ukjent organ for de aller fleste, og på at informasjonen om klagemulighetene ikke er tilpasset yngre.
Spørsmålsstiller mener det er svært bekymringsfullt dersom det stemmer at forholdene på dette punktet ikke har blitt forbedret, og håper statsråden med dette vil ta initiativ til å utbedre forholdene knyttet til barns klagemulighet.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Barn og unge som er under barnevernets omsorg er spesielt sårbare. Jeg er svært opptatt av at disse barnas rettssikkerhet ivaretas. Barn og unge skal ha god anledning til å bli hørt. De skal på en enkel måte kunne si i fra dersom de ikke har det bra. Etter FNs barnekonvensjon er staten forpliktet til å yte særlig beskyttelse og bistand til barn og unge som er under offentlig omsorg. Vi har derfor et stort ansvar for barn og unge som er under barnevernets omsorg. Barn og unge skal oppleve trygge grenser og kompetente voksne som møter dem med respekt, omsorg og innlevelse i deres situasjon.
Jeg vil først vise til at rettssikkerheten for barn er styrket på mange områder siden 1990.tallet I 1992 ble en ny barnevernlov vedtatt. I loven med tilhørende forskrifter er det viktige bestemmelser som skal gi barn rettsikkerhet. Det har også vært arbeidet systematisk med å heve kompetansen for ansatte i barneverntjenesten, hos ansatte på institusjoner og hos tilsynsmyndigheten.
Institusjonene skal drives på en forsvarlig måte og med god omsorg til barn og unge, og med basis i forskningsbaserte behandlingsmetoder. For å få en sterkere kontroll med bruken av private institusjoner, ble det i forbindelse med barnevernreformen i 2004 innført en særskilt godkjenningsordning for private og kommunale institusjoner. Institusjoner som ikke har slik godkjenning kan ikke benyttes for barn som skal plasseres utenfor hjemmet etter barnevernloven. For å sikre kvaliteten på institusjonstilbudet, er det gitt egne forskrifter med krav til kvalitet for alle institusjoner.
For å sikre barns rettsikkerhet er det viktig at barnet blir hørt. Barnas rett til å si sin mening og bli hørt er forankret både i FNs barnekonvensjon og barnevernloven og står helt sentralt Det er nær forbindelse mellom barnets uttalerett og barnets beste.
Det følger av loven at et barn som har fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til il uttale seg før det tas avgjørelse i en sak som berører det. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Et barn har partsrettigheter fra det er fylt 15 år. Barnet kan klage til fylkesmannen over barneverntjenestens vedtak og bringe et fylkesnemndsvedtak inn for domstolen. De samme rettigheter har alle barn uansett alder hvis det gjelder tiltak for barn med atferdsvansker. Når barnet ikke er part i en fylkesnemndssak, kan fylkesnemnda oppnevne en egen talsperson for barnet. Formålet med talspersonsordningen er å gi barnet større mulighet til å få frem sine synspunkter. At barnet kan bli hørt, bidrar til å opplyse saken og barnets rettsikkerhet ivaretas.
Praksis viser at barnets uttalerett og rett til deltakelse i barnevernet byr på utfordringer. Jeg vil styrke barn og unges medvirkning i barnevernsakene. Jeg vil derfor vurdere om dette for eksempel kan gjøres ved en lovendring som tydeliggjør plikten til og viktigheten av at barn og unge i barnevernet underveis i hele barnevernsaken får informasjon og mulighet til å uttale seg.
Barneverntjenesten har ansvaret for å følge opp barn og unge som er under omsorg av barnevernet.
Når det gjelder barn som er plassert på en barneverninstitusjon, utøver institusjonen den daglige omsorg på vegne av barneverntjenesten. Det er i rettighetsforskriften gitt bestemmelser som ivaretar den enkelte beboers personlige integritet og rettsikkerhet under institusjonsoppholdet.
Barn kan klage til fylkesmannen over alle forhold på institusjonen. Institusjonen har plikt til å informere barna om adgangen til å klage og skal hjelpe barna til å klage dersom de ønsker det. I tillegg har Barne-, ungdoms- og familie direktoratet utarbeidet brukervennlige brosjyrer for barna om rettigheter ved institusjonsopphold og om klageadgangen. Disse brosjyrene deles ut til alle barn og unge når de kommer til institusjonen. Jeg vurderer om det er behov for å styrke denne Informasjonen, for eksempel ved at barna informeres flere ganger eller blir gitt tilleggsinformasjon.
Jeg vil også vise til at departementet nå utarbeider retningslinjer til rettighetsforskriften for å sikre at både barna selv, de ansatte på institusjonen og fylkesmennene har god kunnskap om barnas rettigheter.
Selv om barna mottar informasjon om klageadgangen, så er det ikke alltid lett for et barn i en sårbar situasjon å få med seg denne. Jeg forventer derfor at ansatte på institusjonene og saksbehandlere i barnevernet har jevnlig dialog med ungdommene slik at de kan forstå sine rettigheter. En forutsetning for å benytte klageretten er at ungdommen er kjent med den og at terskelen for å klage er lav. Det er viktig at det blir kommunisert til barna og ungdommene at det helt greit fl klage og at de selvsagt ikke skal være redde for negative reaksjoner fra institusjon dersom de klager.
Fylkesmannen skal føre tilsyn med barn og unge som bor på barneverninstitusjon. Formålet med tilsynet er å påse at lover og regelverk blir fulgt og at barna får forsvarlig omsorg og behandling. Videre skal de påse at barna blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet. Fylkesmannen skal ha sin oppmerksomhet rettet mot alle forhold som har betydning for barnas utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet. Tilsynsbesøket skal legges til tidspunkter der barna forventes å være hjemme og fylkesmannen skal ta kontakt med det enkelte barn. Fylkesmannen skal behandle alle muntlige og skriftlige henvendelser fra barna. Dette kan gjelde alle forhold ved institusjonen.
Jeg er opptatt av at det finnes et fungerende tilsyn som ungdommen har tillit til og som avdekker eventuelle feil og mangler ved institusjonen. Dette forutsetter at tilsynet utøves av personer som evner å snakke med og lytte til barn og unge og få deres perspektiv fram. Barn og unge selv må bli hørt og få delta i planer og beslutninger som gjelder dem. Både institusjonen og tilsynsmyndigheten må ta i bruk gode metoder for samtaler med ungdommen, slik at de får kommet frem med sine erfaringer og sitt syn. Dette er helt nødvendig blant annet for å avdekke regelbrudd på institusjoner.
For å styrke tilsynet, fikk Statens helsetilsyn i 2010 overordnet tilsynsansvar for barnevernet, Helsetilsynet har utarbeidet en egen veileder for fylkesmannens tilsyn på institusjoner, og det har utarbeidet en egen veileder for fylkesmannens samtaler med barn og unge. Veilederen setter samtale inn i en tilsynsfaglig ramme og gir råd om hvordan samtalene kan gjennomføres. Gode samtaler forutsetter opplæring, veiledning trening og konkrete tilbakemeldinger fra barnet selv.
For barn som bor i fosterhjem, følger det av fosterhjemsforskriften at barneverntjenesten skal følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon. Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men som hovedregel minimum fire ganger i året.
Barneverntjenesten har også ansvaret for at det blir ført tilsyn med fosterhjemmet, og skal oppnevne en egen tilsynsfører for barnet. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får tilfredsstillende omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Tilsynsføreren skal ha en uavhengig funksjon i forhold til barneverntjenesten og fosterforeldrene. Tilsynsfører skal føre tilsyn med barnet så. ofte som nødvendig, men som hovedregel minimum fire ganger i året Tilsynet skal tilrettelegges slik at barnet kan ta opp eventuelle problemer med tilsynsfører uten at fosterforeldrene er tilstede. Tilsynsførerordningen fungerer ikke godt nok i dag, og jeg vurderer derfor ulike måter å styrke oppfølgingen av og tilsynet med barn i fosterhjem.
Jeg vil også avslutningsvis vise til at vi nå. gjennomfører det største løftet for barnevernet på 20 år. Dette betyr mer ressurser til barnevernet. Departementet arbeider med å utvikle barnevernsystemet og å styrke rettssikkerheten til det enkelte barn. Forslag til lovendringer, der barns rettssikkerhet er en viktig del, vil bli sendt på høring over sommeren og vi vil legge frem en lovproposisjon og en stortingsmelding til neste vår.