Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1446 (2011-2012)
Innlevert: 23.05.2012
Sendt: 24.05.2012
Besvart: 01.06.2012 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Norge fikk i 2009 pålegg av ESA om å endre Plan- og bygningsloven. Pålegget er ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp og saken ligger an til å bli fremmet for EFTA-domstolen.
Har kommunalministeren konkrete planer for å følge opp pålegget og foreslå endringer i loven for å unngå en rettslig prosess i EFTA-domstolen?

Begrunnelse

Tjenestedirektivet (Direktiv 2006/123 EF) har som formål å harmonisere nasjonale regelverk om tjenesteytinger. Direktivet ble vedtatt av Stortinget 23. april 2009. Samme år påpekte ESA (EFTAs overvåkningsorgan) at godkjenningsordninger innen byggesektoren i Norge var i strid med bestemmelsene i Tjenestedirektivet. Endringer i Plan- og bygningsloven som ble gjort i 2010 ble ikke ansett for å være tilstrekkelig. ESA åpnet sak mot Norge i juli 2011. Det er nå gitt en siste advarsel før saken blir fremmet for EFTA-domstolen.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Etter plan- og bygningsloven kreves det at arbeidet i en stor andel byggesaker skal forestås av foretak som påtar seg ansvar for at loven følges. Foretakene skal godkjennes av kommunen i forkant.
Norge har fra 2009 hatt kontakt med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om kravet om godkjenning. ESA stilte først spørsmål om hvordan godkjenningsordningen fungerer, og ba deretter i oktober 2009 om synspunkter på om godkjenningsordningen kunne være i strid med EØS-avtalen § 36 om retten til tjenesteyting over landegrensene. Etter at tjenesteloven og tjenestedirektivet trådte i kraft 28. desember 2009 tok ESA også opp spørsmålet om den norske godkjenningsordningen kan være i strid med tjenestedirektivet. Det har i tillegg til korrespondansen vært flere møter med ESA om godkjenningsordningen.
ESA åpnet 18. juli 2011 sak mot Norge, ved å sende et formelt åpningsbrev ("letter of formal notice"). Norge svarte 2. november 2011. I svarbrevet ble ESAs argumenter imøtegått, men det ble samtidig åpnet for at Norge kunne gå i dialog med ESA om endringer i plan- og bygningslovgivningen. Det ble avholdt et videomøte med ESA 19. mars 2012, om mulighetene for alternativer i plan- og bygningsloven til krav om godkjenning. I møtet varslet ESA at de til tross for den pågående dialogen ville vurdere å sende en begrunnet uttalelse ("reasoned opinion"). ESA avga en begrunnet uttalelse 16. mai 2012, hvor påstanden om at godkjenningen er i strid med tjenestedirektivet opprettholdes. Norge er gitt en frist på to måneder på å oppheve kravet om lokal godkjenning, hvoretter ESA eventuelt vil gå til sak mot Norge i EFTA-domstolen.
Jeg har kommet til at det er riktig å følge konklusjonen i ESAs begrunnede uttalelse. Grunnen til dette er at tjenestedirektivet trekker meget strenge rammer for restriksjoner for tjenesteytere, og da særlig for midlertidige tjenester. Hvor strenge disse rammene er, var ikke kjent ved vedtagelsen av nye byggesaksregler i lov 8. mai 2009 nr. 27. Videre ville Norge for å forsvare ordningen blant annet måtte vise at kravet om godkjenning er nødvendig og proporsjonalt, noe som innebærer at vi må kunne dokumentere effekten av ordningen. Det er imidlertid meget vanskelig å dokumentere effekten av ett enkelt virkemiddel for kvalitet i bygg, når kvaliteten påvirkes av en lang rekke forhold.
Det vil ikke være mulig å overholde ESAs frist på to måneder. Før godkjenningsordningen kan fjernes må det utredes andre alternativer som sikrer at lovens formål om kvalitet i bygningsmassen nås. Kommunal- og regionaldepartementet er i gang med dette arbeidet. Utviklingen av ny lovgivning vi skje i dialog med ESA, og jeg håper derfor å unngå en unødvendig rettssak for EFTA-domstolen.