Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1453 (2011-2012)
Innlevert: 24.05.2012
Sendt: 25.05.2012
Besvart: 11.06.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil justis- og beredskapsministeren gjøre rede for hvorfor ulovlig overvåking av eksiliranere fortsatt pågår i landet uten at norske myndigheter griper inn?

Begrunnelse

Det vises til spørsmål Dokument nr. 15:1166 (2010-2011) og Dokument nr. 15:1427 (2010-2011) om ulovlig overvåking av eksiliranere i Norge.
Begrunnelsen for disse spørsmål var blant annet presseoppslag i NRK der en avhoppet iransk diplomat bekreftet at det drives omfattende spionasje mot den iranske opposisjonen. Et annet oppslag viste en iransk asylsøker som fikk tilbud om kontanter, advokathjelp og bistand med asylsøknaden i motytelse mot å spionere på iranske opposisjonelle i Norge. Ifølge NRKs oppslag var det ingen tvil om at det var den iranske ambassaden i Norge som stod bak. Iranske opposisjonelle bosatt i Norge bekrefter av overvåkingen pågår fortsatt.
I sine svært vage svar hevdet tidligere justisminister Knut Storberget likevel at "I den grad politiet og påtalemyndigheten blir kjent med mulig ulovlig virksomhet enten gjennom sitt eget arbeid eller ved anmeldelser fra fornærmede forutsetter jeg at dette etterforskes og evt. iretteføres på vanlig måte".
Det er imidlertid ingenting som tyder på at denne åpenbart ulovlige virksomheten er stoppet eller redusert.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg vil innledningsvis påpeke at spørsmålet som er reist har sterke likhetstrekk med spørsmål nr 1166 som ble besvart at justisministeren i brev av 13. april 2011 til Stortingets president. I brevet av 13. april ble det blant annet vist til de lovpålagte oppgaver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har med å forebygge og etterforske ulovlig etterretningsvirksomhet – som også omfatter flyktningespionasje. I det følgende vil jeg forsøke å utdype og presisere besvarelsen fra 13. april.

Jeg vil understreke at fremmed etterretningsvirksomhet rettet mot utlendinger i Norge er alvorlig og bekymringsfull fordi siktemålet med virksomheten er å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon gjennom å overvåke, kontrollere og på ulike måter true opposisjonelle i eksil. PSTs åpne trusselvurdering for 2011 – som er tilgjengelig på PSTs nettside, beskriver denne virksomheten slik den pågår i Norge fra enkelte ikke navngitte stater.

Wien-konvensjonen inneholder regler for diplomaters samkvem og virke. Disse reglene omhandler eksterritorialrett, diplomatisk immunitet og privilegier. En kan etter disse bestemmelsene ikke bruke utlendingsloven og straffelovens reaksjonsbestemmelser overfor borgere som er innvilget diplomatisk status i Norge. Når diplomater utøver en virksomhet som er ulovlig eller uønsket fra norsk side, blir det vurdert å treffe tiltak mot denne virksomheten. Beslutning om å iverksette slike tiltak beror på en helhetsvurdering. Jeg ber imidlertid om forståelse for at det er vanskelig å gå nærmere inn på disse vurderingene her, men jeg kan forsikre at Justisdepartement - i samråd med Utenriksdepartementet og PST - foretar nøye overveielser i disse sakene.

Utlendinger som har begått straffbare handlinger, og som ikke har diplomatisk immunitet i henhold til Wien-konvensjonen, kan utvises med hjemmel i utlendingsloven. Forhold som kan gi grunnlag for utvisning er at en utlending har blitt funnet skyldig i kriminalitet som etter norsk lov kan gi fengselsstraff på tre måneder eller mer. Disse sakene håndteres på vanlig måte av påtalemyndigheten og utlendingsforvaltningen.