Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1463 (2011-2012)
Innlevert: 25.05.2012
Sendt: 29.05.2012
Rette vedkommende: Miljøvernministeren
Besvart: 05.06.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Jærbladet omtaler 23. mai en sak hvor staten nekter påbygg for frittstående møbelbutikk på Kåsen, i strid med lokale politiske ønsker. Møbelbutikken har ligget på samme sted siden 1958, men fylkesmannen i Rogaland stopper utvidelse pga nasjonalt regelverk for kjøpesenter. I realiteten tvinger staten over tid frem sentralisering av etablert handel.
Er statsråden enig i at staten skal overstyre lokalpolitikere som ønsker å la etablerte møbelbutikker utvikle seg, og ser statsråden at møbler er plasskrevende vare?

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Denne saken ligger ikke i Miljøverndepartementet til behandling.

Spørsmålet fra representanten Solvik-Olsen tar utgangspunkt i en konkret sak om utvidelse av møbelbutikk på Kåsen i Klepp kommune. Møbelbutikken har vært på samme sted siden 1958 og skal nå utvide sine arealer slik at de totalt blir på over 3000m2. Fylkesmannen i Rogaland har vært i mot utvidelsen og fått støtte av fylkesmannen i Vest-Agder.

Statens politikk for lokalisering av handel og kjøpesentre er forankret i forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre som trådte i kraft 1.juli 2008. Forskriften tar utgangspunkt i et mål om å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Forskriften styrket den regionale dimensjonen i lokaliseringsvurderingene ved at godkjente fylkesplaner skal legges til grunn for behandling av søknader sammen med forskriftens bestemmelser. Rogaland fylke har en fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren som ble vedtatt 10.oktober 2000 og godkjent ved kongelig resolusjon 4.mai 2001. Planen ble utarbeidet mens rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder (vedtatt 8.januar 1999) var gyldig. Denne bestemmelsen hadde samme formål som den gjeldende: styrke eksisterende by- og tettstedssentre. Den hadde en varighet på fem år og opphørte 2004.

Fylkesdelplanen for Rogaland definerer plasskrevende varer til å være biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og byggevarer. Planen definerer også senterstrukturen i fylket, både avgrensning og hvilke funksjoner som skal tillegges det enkelte senternivå.

Staten har gjennom forskriftene satt et mål for hvordan man ønsker lokaliseringen av handel skal skje. Disse målene er lagt til grunn av fylkeskommunene i de regionale planene. Fylkesmannen er gitt i oppgave å se til at kommunale og fylkeskommunale vedtak er i overensstemmelse med regional og nasjonal politikk.

Jeg mener at det er viktig at fylkesmennene følger opp de overordnede vedtak som er fattet i det enkelte fylke, slik det også er gjort i dette tilfellet. Vi opplever at denne oppfølgingen varierer noe fra fylke til fylke. Jeg vil arbeide for å få til en mer ensartet praktisering i hele landet.

Når det gjelder spørsmålet om møbler er plasskrevende varer, kan jeg nevne at i bestemmelsen av 1999 var plasskrevende varer definert i en uttømmende liste uten at møbler var tatt med, mens det i forskriften av 2008 ble overlatt til de regionale prosessene å gjøre en slik bransjemessig avgrensning, slik Rogaland har gjort. Bransjemessige avgrensninger har store svakheter siden det er en kontinuerlig utvikling av handelskonsepter og vareutvalg. Mange av de varer som i dag selges i det som kan omtales som plasskrevende bransjer, er ikke plasskrevende. Vi opplever nå også et økende omfang av plasskrevende omsetning av ikke plasskrevende varer. Disse bransjene forventer å bli definert som plasskrevende varer. Dette er en utvikling som kan ha store konsekvenser for bysentrene våre. Jeg vil arbeide for å redusere disse uheldige effektene.

Jeg vil ikke uttale meg om denne konkrete saken da den ikke ligger til behandling i MD.