Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1481 (2011-2012)
Innlevert: 30.05.2012
Sendt: 31.05.2012
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 07.06.2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Det er vel kjent at det finnes ca. 64 tonn kvikksølv i ubåten U-864 som etter lokalisering i mars 2003 fortsatt ligger i havet like utenfor Fedje i Hordaland. Det er også kjent at U-234 som overga seg til USA i mai 1945 hadde 560 kg uran ombord og at U-864 er antatt å være den ene av tre tyske ubåter på vei til Japan i 1945 med uranoksid.
Hva har Miljøverndepartementet selv eller sammen med andre gjort for å avklare om det i vraket av U-864 ved Fedje er uran og hvordan påvirker dette den endelige løsningen for U-864?

Begrunnelse

Den siste av de antatt tre ubåter på vei til Japan i 1945 med uran og flytegninger - U859 - ble lokalisert i 1969 og fjernet i skjermet bergningsoperasjon i Malakkastredet. Det kan se ut som om operasjonen ser ut til å være utført i samarbeide med den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA.
Det blir fra enkelte hold hevdet at uranet ombord i U-234 var anriket uran.
I Stortingets spørretime 11.2.2004 svarte daværende samferdselsminister Torild Skogsholm på vegne av fiskeriministeren at det var mindre mengder uranoksid om bord da ubåten ble senket i 1945.
Av U-864 er midtseksjonen ikke funnet. Ubåtkyndige, bl.a. de som lokaliserte vraket av U-864, hevder at midtseksjonen ikke er ødelagt men fortsatt kan og bør finnes fordi denne delen av ubåten inneholder en betydelig del av kvikksølvlasten og annen last. Fiskeri- og kystdepartementet har hittil avvist alle problemstillinger knyttet til at midtseksjonen kan finnes. Miljømessig er imidlertid midtseksjon med kvikksølvlast og mulig uranlast av vesentlig betydning. Det er etter mitt syn derfor avgjørende viktig at det gjøres troverdig arbeid for å lokalisere manglende midtseksjon på U-864 og fjerne miljøfarlig last ombord i denne seksjonen.
Først med slik innsats kan den miljømessige behandlingen av U-864 fremstå som troverdig både nasjonalt og internasjonalt. I et slikt perspektiv bør Miljøverndepartementet engasjere seg tydeligere i saken.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Stortingsrepresentant Sorteviks spørsmål er oversendt meg som ansvarlig statsråd for håndteringen av vraket av ubåten U-864.
I arbeidet med U-864 har Kystverket samarbeidet med en lang rekke etater og institusjoner. Når det gjelder avklaring av spørsmålet om U-864 kan ha hatt uranoksid i lasten, er det både gjort målinger av sedimenter ved vraket og gjort vurderinger på basis av historiske materiale om U-864 og andre ubåter som gikk i samme type trafikk. Det foreligger i dag ikke informasjon som tilsier at U-864 hadde uranoksid om bord da den ble senket i februar 1945.
Kystverket har samarbeidet med Statens Strålevern om analyser av sedimenter fra vrakposisjonen til U-864. Allerede i 2003 ble det tatt prøver for å avklare mulig uranforurensning. Statens strålevern målte verdier fra ti prøver på sjøbunnen. Prøvene inneholdt ikke unormalt høye konsentrasjoner av uran.
Bakgrunnen for å undersøke om U-864 kan ha hatt uran om bord var bl.a. at norske myndigheter høsten 2003 mottok opplysninger fra ubåthistorisk miljø i Tyskland om at U-864 bl.a. hadde mindre mengder thallium og uranoksid om bord da den ble senket i 1945.
Daværende samferdselsminister Torild Skogsholm svarte på spørsmål i spørretimen på vegne av daværende fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen den 11. februar 2004 om dette sakskomplekset, og viste til at disse opplysningene ikke kunne bekreftes på bakgrunn av målinger som ble foretatt rundt vraket av U-864.
Når det gjelder vurderinger basert på historisk materiale av hvilken last U-864 hadde, framgår det i Prop. 81 S (2009-2010) Håndtering av ubåten U-864 at informasjonen om lasten er basert på radiomeldinger som ble fanget opp av britisk etterretningstjeneste under krigen. Som det framgår i proposisjonen er lastemanifestet eller andre dokumenter som kunne ha bekreftet lasten ikke funnet. I proposisjonen er det opplyst at U-864s last bestod av ulike tegninger, tekniske komponenter fra tysk våpenindustri og anslagsvis 67 tonn metallisk kvikksølv. Det er også gjort vurderinger av om U-864s last kan ha inneholdt uran. Dette på bakgrunnen bl.a. av at U-234, som overgav seg til USA i mai 1945, bl.a. hadde uranoksid i lasten og at det har vært hevdet at U-234 var en erstatningsubåt for U-864. I Det Norske Veritas’ (DNV) rapport fra 2008 til Kystverket (rapport nr. 23916-7) framholdes at det ikke er funnet noe bevis for at U-864 hadde uranoksid i lasten. DNV bygger sin konklusjon bl.a. på vurderinger fra den tyske historikeren, Dr. Alex Niestlé, som har forsket i omkring 30 år på tysk ubåthistorie. Kystverket påpeker i konseptvalgutredningen fra 2011 at det ikke finnes offisielle dokumenter som stadfester at U-234 var en erstatningsubåt for U-864.
Representanten Sortevik framholder i begrunnelsen for sitt spørsmål at midtseksjonen fra U-864 må lokaliseres og miljøfarlig last fjernes fra denne. Det er imidlertid ingenting i det faglige grunnlaget som tilsier at midtseksjonen befinner seg som en hel tredje vrakseksjon utenfor det forurensede området. Det er foretatt kartlegging av vrak og vrakdeler både i 2005, 2006 og i 2009. Det er registrert 183 vraklignende gjenstander like ved og mellom de to hovedvrakdelene, baugseksjonen og akterseksjonen. Det er vurdert at 107 av vrakdelene stammer fra U-864 og at flere større deler stammer fra ubåtens midtre seksjon. Det er også lite trolig at det ligger vrakdeler i denne posisjonen som ikke stammet U-864.
I Prop. 111 S (2011-2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 – orienterer Regjeringen om at den vil gå videre med forprosjektering av to alternativ for miljøtiltak ved vraket; ett for heving av last med tildekking av forurenset havbunn, og ett med tildekking av vraket. Som ledd i forprosjekteringen vil det bl.a. bli foretatt ny detaljkartlegging av havbunnen og vrakdelene. Som det framgår av proposisjonen, skal begge forprosjektene gjennomgå ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (kvalitetssikring 2 – KS 2) før Regjeringen tar endelig stilling til valg av miljøtiltak.
Som vist ovenfor er opplysningene om en mulig uranoksidlast i U-864 fulgt opp i Kystverkets arbeid og de undersøkelser og vurderinger som er gjort i denne sammenheng tilsier at det ikke er uranoksid i vraket. Dermed vil kvikksølvforurensningen være styrende for valg av miljøtiltak ved U-864.