Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1489 (2011-2012)
Innlevert: 31.05.2012
Sendt: 01.06.2012
Besvart: 11.06.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Vil statsråden ta initiativ overfor RHFene så pasienter med invalidiserende kjeveleddsdysfunksjon får adekvat behandlingstilbud utenlands, i påvente av oppbygging av tilbud i Norge, slik bestilt av HOD fra Helsedirektoratet – eller mener statsråden, i kontrast til uttalelser fra både HOD og direktoratet, at det finnes og at pasienter møtes med tilstrekkelig kompetanse innen diagnostisering og behandling i Norge?

Begrunnelse

Høyre har tidligere tatt opp med statsråden situasjonen rundt behandlingstilbud for pasienter med invalidiserende temporomandibulær dysfunksjon (TMD, eller kjeveleddsdysfunkjon).
I tildelingsbrevet for 2012 har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å ”sammen med regionale helseforetak iverksette nødvendige tiltak for å styrke tilbudet om utredning og behandling av personer med invalidiserende [TMD], herunder utarbeide veileder for behandlingsforløp for personer med TMD.” Helse- og omsorgsdepartementet skriver i oppdraget at det er ”behov for å øke både kunnskap og kompetanse på alle nivåer i behandlingskjeden”. TMD-foreningen har også opplyst om at Helsedirektoratet uttaler til dem at de ikke kjenner til at det er foretatt noen kartlegging av behandlingstilbudet, som HOD skal ha vist til.
Som HOD skriver i sitt brev til Helsedirektoratet av 1.3.2012, har HOD i ”oppdragsdokumentet til regionale helseforetak for 2012 satt som overordnet mål at det skal gis et tilstrekkelig tilbud av god kvalitet til pasienter med [TMD].”

Undertegnede mener, hvilket også HOD i nevnte brev berører, at rapportene fra Helsedirektoratet gir inntykk av at de mener det ikke finnes tilstrekkelig kompetanse og behandlingstilbud for TMD i Norge. TMD-foreningen opplyser at det i møte mellom Helsedepartementet og TMD-foreningen ble vist til at brevet av 5.2.2011 fra Helsedirektoratet til HOD må leses som at der er fravær av kompetanse i Norge for den aktuelle pasientgruppa.
Det er positivt at situasjonen for denne pasientgruppen nå blir grepet fatt i av regjeringen. Imidlertid er det mange pasienter som har behov for behandling samtidig som de venter på et behandlingstilbud i Norge. Søknader om behandling for invalidiserende TMD i utlandet blir avslått av de regionale helseforetakenes utenlandskontor samt klagenemnda, melder TMD-foreningen, med begrunnelse i at det finnes kompetanse i norsk spesialisthelsetjeneste. Bl.a. i et avslag undertegnede har fått referert heter det, med henvisning til brev og rapport fra Helsedirektoratet, at

"Verken brevet eller rapporten skisserer at det mangler adekvat og forsvarlig kompetanse i spesialisthelsetjenesten for denne pasientgruppen."

Ifølge TMD-foreningen har Helsedirektoratet opplyst dem om at de ikke kan bekrefte at behandlingen som foregår i Norge er i tråd med dokumenterte metoder.
HOD skriver i brev 1.3 til Helsedirektoratet at, med henvisning til brev av 5.2.2011: ”Direktoratet vurderer at tilbudet til pasientgruppen i Norge ikke er godt nok og anbefaler tiltak for å bygge opp kompetansen på alle nivåer i helsetjenesten”. Denne beskrivelsen oppfattes av TMD-foreningen som å stå i kontrast til de begrunnelser som gis for praksis i de regionale helseforetakene. Der opplever TMD-pasienter at søknader om diagnostisering og behandling i utlandet er avslått av RHFenes utenlandskontorer, med referanse til at der er kompetanse i Norge.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: J eg er opptatt av at den norske helsetjenesten skal tilby tjenester av høy kvalitet til pasientene og forventer at de oppdrag som er gitt til helseforetakene og Helsedirektoratet, bidrar til at pasientene med TMD-lidelser vil oppleve større tilfredshet med tjenestene.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b inneholder bl.a. bestemmelser om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. En pasient med rett til nødvendig helsehjelp har rett til behandling i utlandet dersom det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i Norge. Dette er nærmere regulert i prioriteringsforskriften, og det sentrale er om det foreligger manglende kompetanse i Norge. Videre er det en forutsetning at helsehjelpen kan utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode.

Stortinget har bestemt at denne type spørsmål skal avgjøres av en uavhengig nemnd som ikke kan instrueres fra Helse- og omsorgsdepartementet.