Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1491 (2011-2012)
Innlevert: 31.05.2012
Sendt: 01.06.2012
Besvart: 06.06.2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Situasjonen for befolkningen i Nuba-fjellene i Sudan er prekær. Samtidig som de utsettes for bombing og krigshandlinger, er tilgangen til humanitær hjelp praktisk talt blokkert.
Hva kan Norge gjøre for å sikre at matvarehjelp, medisiner og utstyr når fram og stanse overgrep mot sivilbefolkningen?

Begrunnelse

Medlemmer av Stortingets utenriks- og forsvarskomite hadde 31.5.12 et møte med biskop Macram Max Gassis om situasjonen i Nuba-fjellene. Vi ble orientert om de uløste politiske spørsmålene så vel som den akutte humanitære krisen i området. Kombinasjonen av krigshandlinger, bl.a. med bombing fra luften og blokkering av tilførselsveier for grunnleggende forsyninger, er i ferd med å skape en humanitær krise av dimensjoner for den allerede hardt rammede befolkningen. Den forestående regntiden kan gjøre situasjonen ytterligere forverret. For å få fram hjelp, må det åpnes korridorer fra andre land. Krigshandlinger mot sivile mål må opphøre. Sudan og Sør-Sudan er høyt prioritert av Stortinget når det gjelder bistand. Hva kan regjeringen gjøre i den situasjonen som Nubia-folkningen nå er i.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Vi er dypt bekymret for befolkningen i Nuba-fjellene og andre deler av delstatene Sør-Kordofan og Blånilen, der det foregår regelmessige kamphandlinger mellom opprørebevegelsen SPLM- N og den sudanske hæren. Dette er en intern konflikt på sudansk territorium. Det er først og fremst partene til konflikten, Sudan og SPLM-N, som har hovedansvaret for å sikre humanitær tilgang.

FN og andre internasjonale aktører har derfor over lang tid forsøkt å fremforhandle humanitær tilgang fra sudansk territorium med sudanske myndigheter. Veikartet som Den afrikanske unionen (AU) utarbeidet for å løse konflikten i Sør-Kordofan/Blånilen, og mellom Sudan og Sør-Sudan, som FNs sikkerhetsråd i sin resolusjon 2046 gir sin tilslutning til, oppfordrer Sudan til å godta FN/AU/LAS forslag og gi adgang for humanitære aktører.

Norge har kommet med klar støtte til veikartet og har støttet aktivt opp under de pågående forhandlingene. Vi har også tatt opp situasjonen en rekke ganger med myndighetene i Khartoum, både bilateralt og sammen med andre land. Vi vil fortsette å legge press på myndighetene i Khartoum for å oppnå en snarlig løsning slik at lidelsene til den sivile befolkningen i området begrenses så mye som mulig.

Med hensyn til spørsmålet om grensekryssende nødhjelp, har de sentrale humanitære aktørene i Sudan foreløpig vurdert dette som lite hensiktsmessig. Grensekryssende nødhjelp mot sudanske myndigheters vilje, som ikke er basert i et Sikkerhetrådsvedtak, vil være i strid med internasjonal rett.

Videre kan humanitære aktørers eventuelle virksomhet i Sør-Kordofan uten godkjenning av sudanske myndigheter føre til ytterligere problemer for humanitær assistanse andre steder i Sudan, noe som igjen kan ramme flere millioner mennesker.

Det har i følge FN kommet 45 000 flyktninger fra Nuba-fjellene/Sør-Kordofan hittil. Norge gir humanitær bistand til disse via det humanitære flergiverfondet.

Dersom det gis humanitær tilgang til Nuba-fjellene, er Norge beredt til å bistå med humanitær hjelp til sivilbefolkningen der.

La meg legge til at det er Regjeringens vurdering at den humanitære krisen i Nuba-fjellene i stor grad er en konsekvens av den politiske krisen i Sør-Kordofan og Blånilen. Vi har derfor konsistent oppfordret alle parter i konflikten til å søke en politisk løsning. Vår linje er fullt i overensstemmelse med AU og FN, som også legger vekt at forhandlinger mellom regjeringen i Khartoum og SPLM-N må komme i gang snarest mulig.

Det er også vår vurdering at redusert spenning mellom Sudan og Sør-Sudan vil bidra til å bedre forholdene for sivilbefolkningen på begge sider av den internasjonale grensen. Vi har også tatt til orde for at ”Joint Border Verification Monitoring Mission”, som de to landene er enige om å opprette og som vil ha mandat fra FN, må bemannes og utplasseres umiddelbart.