Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1495 (2011-2012)
Innlevert: 31.05.2012
Sendt: 01.06.2012
Besvart: 08.06.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Hvem er det som har ansvar for å følge opp at master blir satt opp i henhold til forskriftskrav, og dermed redusere risikoen for at beboerne ikke blir utsatt for eventuelle helseskader grunnet stråling fra nødnettmaster?

Begrunnelse

Jeg viser til helseministerens tidligere svar om stråling fra master. I sitt svar henviser statsråden til forskriftene som sier at eksponeringen (elektromagnetiske stråler) skal holdes så lav som praktisk mulig. Det gjentas at dette prinsippet blir holdt ved planlegging og gjennomføring av bygging av basestasjoner. Det forsikres at dette gir lavest mulig eksponeringsnivå i områder der folk har langvarig opphold – med det forbehold at det ikke medfører vesentlige ulemper og kostnader. I Strålevernets infoskriv nr 11 fra 2009, leser vi at basestasjoner plasseres høyt og fritt. Det er illustrert med en mast som sender 20-30 meter over hustakene. Strålingen er sterkest vertikalt ut fra senderen. Det er vist med en grå kjegle. På side 2 i samme skriv står det: ”Ikke helserisiko. Slik antenner normalt er montert, vil det være svært lave nivåer på radiobølger der vanlig ferdsel forekommer”.
Ut i fra dette tror man da at antenner blir plassert høyt og fritt og at det taes hensyn til folks helse og bokvalitet. Statsråden svarer også at hun ”har ingen grunn til å tro” at Direktoratet for nødkommunikasjon ikke ivaretar forskriftskravene. Men beboerne i Vestskrenten opplever at antenner blir plassert direkte på tak, med boliger rett under, bare beskyttet av et lag betong. Antennene er også rundtstrålende og stråler rett ut på hele bebyggelsen som ligger i skrenten ved siden av. I følge OBOS- advokaten til Vestskrenten kan de dokumentere at Nødnettmastene hos Vestskrenten ikke er oppført i henhold til forskriftene.
Det er underlig at Strålevernet bagatelliserer strålingen fra basestasjoner som er plassert slik at de gir mer stråling i rom hvor personer oppholder seg over tid, enn de føre-var anbefalinger Strålevernet har på sine egne web-sider. Man leser på Strålevernets hjemmesider at det advares mot stråling fra trådløse nett. I flere hus hvor måling er utført hos Vestskrenten er det verdier som er mange ganger verdien av stråling fra trådløst nett. Det er foretatt målinger i 15 boliger, hvorav Post- og teletilsynet utførte målinger i 3. Post og teletilsynet har for øvrig godkjent alle målingene.
Andre miljøer vurderer helserisiko fra strålingseksponering fra basestasjoner annerledes enn det det norske strålevernet gjør. WHO vedtok i mai 2011 at slik stråling skulle klassifiseres som mulig kreftfremkallende, og Europarådet vedtok samtidig en resolusjon med en sterk føre-var anbefaling, inklusive en anmodning om å redusere grenseverdien til en titusendel av dagens grenseverdi, dvs. 0,1 promille av dagens grenseverdi i Norge.
Vi har her en David mot Goliat- situasjon. Beboere opplever plager som de tilskriver strålingen, eller som føler så stor uro for mulige skadevirkninger at det går ut over deres bo- og livskvalitet. Vestskrenten opplever at DNK pålegger dem å bevise at strålingen medfører skader. Det er de ikke i stand til. Ingen har kunnet fremskaffe bevis. Det er imidlertid mange som har gitt uttrykk for uro og usikkerhet, og det må være DNKs oppgave bevise at strålingen ikke påfører noen form for helseplager på kort og lang sikt. Hvis de ikke kan fremlegge slike bevis, bør antennene fjernes.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Direktoratet for nødkommunikasjon skal selv påse at kravene i strålevernforskriften blir oppfylt. Statens strålevern opplyser at de ikke er inne i enkeltsaker med mindre det er klare brudd på forskriften. Slike klare brudd må dokumenteres og dokumentasjonen må fremlegges for Strålevernet slik at den kan vurderes.
Statens strålevern viser til at de på sine nettsider opplyser om følgende: ”Forskning så langt gir ingen holdepunkt for at de svake feltene fra trådløse nettverk har skadelige helseeffekter.” Inntil man vet mer om mulige helseeffekter er det imidlertid viktig at all eksponering holdes så lavt som det er praktisk mulig. Strålevernet opplyser om at de på sine nettsider gir informasjon om hvordan man enkelt kan redusere eksponeringen ytterligere om man ønsker det. Statens strålevern har opplyst meg om at de ikke har advarsel mot eksponering fra trådløse nettverk på sine nettsider.
Angående Vestskrenten vises det til tidligere svar på spørsmål 1197 av 17. april 2012 hvor jeg viser til at Post- og teletilsynet har gjennomført målinger på tre punkter som ble utpekt i samråd med borettslaget. Jeg har fått opplyst at målepunktene er der personer forventes å oppleve høyest eksponering og hvor personer oppholder seg over lengre tid. Målingene viste at nivåene var i underkant av 1 promille av grenseverdien. Strålevernet opplyser at det ikke er forskningsmessig grunnlag for at slike nivåer gir noen form for helseskadelige effekter. Post- og teletilsynet godkjenner ikke målinger, men de har ut fra sammenligninger vist at målingene utført av Vidar Skipenes sannsynligvis stemmer.
Strålevernet viser videre til at det er riktig at WHO sitt kreftforskningsinstutt (IARC) har klassifisert radiofrekvente felt som mulig kreftfremkallende. Dette er den svakeste klassifiseringen, og utfallet er fortrinnsvis basert på at enkelte befolkningsstudier indikerer at eksponering fra mobiltelefoni kan gi en økt risiko for hjernesvulst. Det er ingen støtte for en slik risiko ved eksponering for de langt svakere feltene fra basestasjoner. Eksponering fra basestasjoner er vesentlig lavere enn fra egen mobiltelefon, og risikoen er derved tilsvarende lavere.
Forvaltningen av elektromagnetiske felt i Norge er forskningsbasert. Strålevernet viser til at EU har nedsatt en ekspertgruppe av vitenskapsfolk som har gått gjennom faglitteratur på området. Strålevernet baserer sin forvaltning på gjennomganger som dette.