Laila Dåvøy (KrF): Hvem er det som har ansvar for å følge opp at master blir satt opp i henhold til forskriftskrav, og dermed redusere risikoen for at beboerne ikke blir utsatt for eventuelle helseskader grunnet stråling fra nødnettmaster?
Begrunnelse
Jeg viser til helseministerens tidligere svar om stråling fra master. I sitt svar henviser statsråden til forskriftene som sier at eksponeringen (elektromagnetiske stråler) skal holdes så lav som praktisk mulig. Det gjentas at dette prinsippet blir holdt ved planlegging og gjennomføring av bygging av basestasjoner. Det forsikres at dette gir lavest mulig eksponeringsnivå i områder der folk har langvarig opphold – med det forbehold at det ikke medfører vesentlige ulemper og kostnader. I Strålevernets infoskriv nr 11 fra 2009, leser vi at basestasjoner plasseres høyt og fritt. Det er illustrert med en mast som sender 20-30 meter over hustakene. Strålingen er sterkest vertikalt ut fra senderen. Det er vist med en grå kjegle. På side 2 i samme skriv står det: ”Ikke helserisiko. Slik antenner normalt er montert, vil det være svært lave nivåer på radiobølger der vanlig ferdsel forekommer”.
Ut i fra dette tror man da at antenner blir plassert høyt og fritt og at det taes hensyn til folks helse og bokvalitet. Statsråden svarer også at hun ”har ingen grunn til å tro” at Direktoratet for nødkommunikasjon ikke ivaretar forskriftskravene. Men beboerne i Vestskrenten opplever at antenner blir plassert direkte på tak, med boliger rett under, bare beskyttet av et lag betong. Antennene er også rundtstrålende og stråler rett ut på hele bebyggelsen som ligger i skrenten ved siden av. I følge OBOS- advokaten til Vestskrenten kan de dokumentere at Nødnettmastene hos Vestskrenten ikke er oppført i henhold til forskriftene.
Det er underlig at Strålevernet bagatelliserer strålingen fra basestasjoner som er plassert slik at de gir mer stråling i rom hvor personer oppholder seg over tid, enn de føre-var anbefalinger Strålevernet har på sine egne web-sider. Man leser på Strålevernets hjemmesider at det advares mot stråling fra trådløse nett. I flere hus hvor måling er utført hos Vestskrenten er det verdier som er mange ganger verdien av stråling fra trådløst nett. Det er foretatt målinger i 15 boliger, hvorav Post- og teletilsynet utførte målinger i 3. Post og teletilsynet har for øvrig godkjent alle målingene.
Andre miljøer vurderer helserisiko fra strålingseksponering fra basestasjoner annerledes enn det det norske strålevernet gjør. WHO vedtok i mai 2011 at slik stråling skulle klassifiseres som mulig kreftfremkallende, og Europarådet vedtok samtidig en resolusjon med en sterk føre-var anbefaling, inklusive en anmodning om å redusere grenseverdien til en titusendel av dagens grenseverdi, dvs. 0,1 promille av dagens grenseverdi i Norge.
Vi har her en David mot Goliat- situasjon. Beboere opplever plager som de tilskriver strålingen, eller som føler så stor uro for mulige skadevirkninger at det går ut over deres bo- og livskvalitet. Vestskrenten opplever at DNK pålegger dem å bevise at strålingen medfører skader. Det er de ikke i stand til. Ingen har kunnet fremskaffe bevis. Det er imidlertid mange som har gitt uttrykk for uro og usikkerhet, og det må være DNKs oppgave bevise at strålingen ikke påfører noen form for helseplager på kort og lang sikt. Hvis de ikke kan fremlegge slike bevis, bør antennene fjernes.