Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schou (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1500 (2011-2012)
Innlevert: 01.06.2012
Sendt: 01.06.2012
Besvart: 08.06.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Ingjerd Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schou (H): Helse Sør Øst RHF avvikler tilbudet til rusmisbrukere på Kirkens Bymisjon Nybøle, Spydeberg og Phoenix House Haga, Eidsberg.
Er det slik at døgnplasser avvikles for å gjenoppstå som dagplasser, og kan jeg be statsråden redegjøre for den differensierte behandlingskapasitet, hva som er døgnplasser og dagplasser med spesifikt tilbud, og vise forskjellen fra nå og etter 1.7.2012?

Begrunnelse

Resultatet av anbudsprosessen med overgang til løpende avtaler for ideelle private rusbehandlingsinstitusjoner innenfor TSB har gitt 20 nye døgnbehandlingsplasser skriver HSØ på sine nettsider.
Fagmiljø uttaler at det ble vanskelig å få klarhet i om dette egentlig er nye behandlingsplasser totalt sett eller kun en annen måte å telle behandlingsplasser på.
Oversikten som HSØ fremla viste totalt et nullspill i antall døgnbehandlingsplasser uti fra dagens avtaler og over til de nye avtalene.
HSØ ønsker i sine avtaler færre langtidsplasser i de løpende avtalene og flere korttidsplasser i forhold til dagens situasjon uten at dette totalt sett har gitt flere behandlingsplasser tilgjengelig.
Hvorfor det legges opp til en endring i antall langtidsplasser totalt er vanskelig å forstå med bakgrunn i de lange ventetidene til langtidsbehandling.
Konverteringen av langtidsplasser til korttidsplasser gir HSØ mulighet til å ta flere pasienter i behandling innenfor samme antall behandlingsdøgn pr. år.
I tillegg opplyser HSØ i tilknytning til de "20 nye behandlingsplassene" at de i de løpende avtalene fjerner de såkalte tilleggsdøgnene. Dette betyr i realiteten en nedbygging av kapasitet og plasser.
Det er de døgn om institusjonene til nå har kunnet bruke for å få pasientene i behandling igjen når pasientene enten dropper ut eller ikke møter til avtalt tid.
HSØ teller nå bare såkalte "varme senger" for å se om den enkelte institusjon oppfyller avtalene om belegg.
Disse tilleggsdøgnene er nå omgjort til vanlige behandlingsdøgn/varme senger uten at det ser ut til å endre totaltallet for antall behandlingsplasser fra tidligere avtaler til de nye løpende avtalene.
Det at pasienter ikke møter til avtalt tid eller avslutter behandlingen før avtalt tid vil fortsatt skje. Hvordan dette påvirker institusjonenes mulighet til å arbeide med disse pasientene bør dokumenteres.
Erfaringsmessig vil dette nå medføre at pasienter som ikke møter eller dropper ut av behandling umiddelbart må bakerst i køen på nytt.
En annen konsekvens av dette kan være at alle institusjoner nå må kjøre med overbelegg i perioder for å sikre at de klarer å oppfylle ytelsesavtalen så sant de da ikke klarer å hindre drop-out og at alle møter til avtalt tid. Er dette en tilsiktet intensjon?
Videre bør statsråden redegjøre for hvorvidt resultatene av rusbehandlingen innenfor de gitte tilbud vektlegges i anbudskriteriene, samt hvordan dette dokumenteres.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg har bedt Helse Sør-Øst RHF om en orientering om saken. I orienteringen fremgår det at Helse Sør-Øst RHF gjennom anskaffelsesprosessen har lagt vekt på å tildele avtaler også med tanke på geografisk spredning av tilbudene i hele helseregionen. Formålet er å kunne gi rusmiddelavhengige differensierte behandlingstilbud nærmere der den enkelte bor.

Dette vil også legge forholdene til rette for bedre samarbeid og samhandling mellom institusjonene og hjemkommunene til den enkelte pasient, i tråd med samhandlingsreformen.

Med hensyn til langtidsplasser fremgår det av nevnte orientering at lengden på et behandlingsopphold vil være avhengig av en individuell vurdering. Dersom en pasient har behov for lengre behandlingsopphold enn ett år, vil det bli lagt til rette for dette.

Videre uttaler Helse Sør-Øst RHF at formålet med etablering av flere dagplasser ikke er å redusere antall døgnplasser.

Gjennom de avtaler som skal inngås understreker Helse Sør-Øst RHF at forholdene er lagt til rette for at pasienter som selv avbryter behandling eller ikke møter opp, lettere kan tas inn igjen. Dette er også i tråd med overordnet mål i årets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene. Her fremgår det at de skal ha ”gode rutiner for samarbeid med kommunen under behandling, ved endt behandling og ved behandlingsavbrudd, samt rutiner for hurtig reinntak i TSB ved behandlingsavbrudd dersom pasienten ønsker dette. ”

I årets oppdragsdokument er det også lagt vekt på at tjenestene i TSB skal ha høy kompetanse og kvalitet. Dette ligger som et grunnleggende element også i den anskaffelsesprosess som Helse Sør-Øst RHF nå har vært gjennom på rusfeltet.

Slik det er omtalt i Prop. 1 S (2011-2012) arbeider Helsedirektoratet med å ferdigstille nasjonale retningslinjer for alle deler av TSB. Foreløpig er retningslinjene for LAR, gravide i LAR og pasienter med samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP) ferdigstilt. De resterende retningslinjene vil etter planen bli ferdigstilt i løpet av 2014. Med dette vil alle deler av TSB være underlagt faglige nasjonale retningslinjer for ”best practice”, der all tilgjengelig forskning på feltet ligger til grunn.

Jeg er kjent med at de aktuelle institusjonene har klaget på anskaffelsen, og at denne klagen vil bli behandlet i tråd med lov om offentlige anskaffelser.