Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1538 (2011-2012)
Innlevert: 07.06.2012
Sendt: 07.06.2012
Besvart: 13.06.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Jeg viser til artikkel i VG 05.06 hvor det fremkommer mange eksempler hvor folk reagerer på at hjelpemidler kastes, eller ikke hentes for gjenbruk. Dette gjelder i følge brukerne hjelpemidler som er fullt brukbare, og også tilfeller med nye som er byttet da de ikke er riktig tilpasset.
Mener statsråden at logistikkrutinene fungerer godt nok i praksis, eller vil statsråden sørge for innskjerping av rutinene og gjenbruksvurderingene slik at flere hjelpemidler som kan gjenbrukes ikke kastes?

Begrunnelse

Behovet for hjelpemidler er økende, og det er viktig at forvaltningen fungerer godt slik at brukbare hjelpemidler ikke kastes.

I NOU 2010:5 fremgår det følgende:
Sitat fra NOU 2010:5

"I forbindelse med prosjektet Mer effektiv hjelpemiddelforvaltning ble det utarbeidet felles logistikkrutiner (leveringstider, krav til reparasjon, gjenbrukskrav) og en registreringsinstruks som hjelpemiddelsentralene er pålagt å følge. Teknisk vedlikehold, reparasjon og gjenbruk av hjelpemidler er sentralt i arbeidet med å utnytte folketrygdens midler mest mulig effektivt. Godt vedlikehold er med på å forlenge brukstiden for hjelpemidlene. Sentralenes tekniske kompetanse sammen med det etablerte servicenettverk i kommunene skal bidra til at brukerne får hjelp når feil oppstår. Gjenbruk av brukte hjelpemidler reduserte behovet for nykjøp med om lag 750 mill. kr i 2008. For å få dette til kreves et godt samspill mellom formidlings-, teknisk- og logistikkompetanse. Først ved gjennomgang av tilbakeleverte hjelpemidler hvor teknisk tilstand og økonomisk analyse av utgiftene ved istandsetting vurderes. Selve produksjonsdelen med istandsetting av hjelpemidlene kan betraktes som en ordinær industriproduksjon. Så må de gjenbrukte hjelpemidlene bringes inn i formidlingsprosessen til nye aktuelle brukere, noe som krever et godt samarbeid mellom forvaltning og formidling på sentralen, samt lokale formidlere for å lykkes."

Reparasjoner kan være for kostbare, men det er også mulig at fokuset på gjenbruk ikke har vært prioritert høyt nok.
Bruk og kast er ikke miljøvennlig, og det er viktig å se verdien av å ta vare på det som kan brukes om igjen.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Spørsmålet dreier seg om gjenbruk av hjelpemidler, og hvorvidt rutinene for dette i tilstrekkelig grad følges. Jeg forstår det også slik at representanten Giltun spør om gjeldende krav til gjenbruk bør skjerpes.

Jeg er opptatt av at hjelpemidler i størst mulig grad blir gjenbrukt. På bakgrunn av en gjennomgang av hjelpemiddelsentralene gjennomført av Agenda i 2007, har Arbeids- og velferdsetaten jobbet aktivt med å endre og tydeliggjøre kravene til gjenbruk. Dette ble gjort etter en gjennomgang av hvilke typer hjelpemidler som det faktisk lønner seg å gjenbruke, det vil si at kostnadene ved å vaske, desinfiserer, skifte slitedeler og reparere er lavere sammenlignet med å bestille nye hjelpemidler.

Kommunene har finansieringsansvar for brukere som trenger hjelpemidler i kortere perioder. For hjelpemidler som lånes ut for et midlertidig behov, stilles det av naturlige årsaker ikke like strenge krav til funksjonalitet og kvalitet som for hjelpemidler som skal brukes daglig over lengre tid, og som hjelpemiddelsentralene låner ut. Kommunene overtar derfor mange av de hjelpemidlene som hjelpemiddelsentralene ikke finner hensiktsmessig å gjenbruke til brukere med varig behov. Kommunene kan på denne nyttiggjøre seg disse hjelpemidlene ved å låne dem ut til brukere med midlertidig behov. Alle hjelpemidler som koster under 1200 kroner kan beholdes og gjenbrukes av kommunen, og de brukes til å dekke korttidsutlån til sine brukere.

Hjelpemiddelsentralene har også anledning til å gi bort brukte hjelpemidler til ideelle organisasjoner. I mange år er det gitt hjelpemidler til Hjelpemiddelfondet som driver arbeid i Latin-Amerika.

Det er videre en del spesialtilpasset utstyr som må kasseres fordi det ikke er mulig å gjenbruke utstyret. Dette gjelder blant annet skinner til trappeheis, spesielle ramper og alle kroppsnære produkter som madrasser, sitteputer og hygieneartikler.

Representanten peker på at det ikke er miljøvennlig at hjelpemidler brukes og kastes. Dette er jeg enig i og Arbeids- og velferdsetaten legger også dette til grunn for sin virksomhet. Arbeids- og velferdsdirektoratet ønsker at alt som ikke brukes skal leveres inn til hjelpemiddelsentralene. Sentralene foretar en vurdering av om det vil lønne seg å gjenbruke hjelpemiddelet. Dersom det ikke egner seg for gjenbruk, har hjelpemiddelsentralene avtale med et avfallsgjenvinningsselskap som tar seg av sorteringen og resirkulerer de ulike materialene. På den måten blir metallet og andre deler hjelpemidlene er bygd opp av brukt på nytt.

Etter mitt syn er gjeldende rutiner for gjenbruk er gode nok. Jeg har også nylig diskutert med Arbeids- og velferdsdirektoratet hvilke muligheter det er for å øke satsingen på gjenbruk ytterligere. De gjeldende krav er satt ut fra en helhetsvurdering av hensiktsmessig gjenbruksgrad. Dagens krav til gjenbruksgrad er så vidt høye at en ytterligere skjerping vil kunne gå på bekostning av hjelpemiddelsentralenes primæroppgaver. Min vurdering er på denne bakgrunn at det ikke er hensiktsmessig å høyne kravene til gjenbruk ytterligere, men jeg er opptatt av at disse kravene oppfylles i praksis. Jeg vil derfor fortsette å følge dette området tett videre.