Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1542 (2011-2012)
Innlevert: 07.06.2012
Sendt: 08.06.2012
Besvart: 15.06.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Har politiet, påtalemyndighetene og domstolene i dag systemer som enkelt gjør statistikk tilgjengelig over hvor mange barn som har vært utsatt for eller vitne til vold og hvor grov volden har vært, og vil statsråden eventuelt motsette seg at det etableres slike systemer?

Begrunnelse

Anmeldelser for familievold har eksplodert de siste årene, fra 2006 til 2010 steg andelen med 500 prosent fra 487 til 2474 anmeldte saker. Selv om noe av økningen var ventet etter en lovendring i 2006 er dette en alarmerende økning.
Etter det representanten kjenner til kan hverken politidistriktene eller politidirektoratet gi statistikk over hvor mange barn som har vært vitne til eller utsatt for vold, eller hvor grov volden har vært med dagens journal- og rapporteringssystemer. Dagens statistikk over anmeldelser om vold i nære relasjoner sier ingenting om alder, kjønn, nasjonalitet eller lignende. Flere politidistrikter ønsker slik statistikk.
Domstolsadministrasjonen eller Riksadvokaten kan i dag heller ikke gi tall på hvor mange voldssaker med barn involvert som havner i retten.
Justisdepartementet har selv gjort et anslag som tyder på at så mange som 100.000 barn er vitne til vold eller selv blir utsatt for vold hvert år, og en undersøkelse fra NOVA anslår at omkring 200.000 barn i Norge har blitt
lått av foreldre en eller flere ganger, og at i overkant av 22.000 av disse barna har vært utsatt for grov vold mer enn ti ganger.
Dette er svært bekymringsfullt, men det finnes i dag ikke mer konkrete tall om disse barna.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem. Vold skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse. Vold som finner sted i nære relasjoner rammer særlig hardt. Omgivelser og relasjoner som skulle innebære trygghet og tillit preges av krenkelser, utrygghet og tillitsbrudd. Vold og overgrep er en del av mange barns hverdag og oppvekst. Denne volden har ikke kun umiddelbare konsekvenser for barnet. Barn som lever med vold i familien vil kunne preges av disse erfaringene resten av livet. Derfor er det er det en prioritert oppgave for Regjeringen å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.

Som spørsmålsstilleren viser til i sin begrunnelse, er det i de senere årene registrert en økning i anmeldelser i saker som omfatter vold i nære relasjoner. I 2011 ble det registrert 2604 anmeldelser i kategorien mishandling i familieforhold. Dette er en svak

økning fra 2010 da det ble registrert 2474 anmeldelser. I den siste femårsperioden har det imidlertid vært en stor økning i antallet anmeldelser. De nye straffesakskodene for mishandling i familieforhold ble innført i 2006 og økningen skyldes nok i all hovedsak en gradvis overgang til å kode aktuelle saker på de nye kodene. Økningen ser likevel ut til å fortsette og jeg ser positivt på en slik utvikling, siden målet er å avdekke og synliggjøre denne volden. Noe av økningen er sannsynligvis også en konsekvens av økt bevisstgjøring rundt temaet vold i nære relasjoner og de tiltak som er iverksatt for å avdekke volden.

Politidirektoratet beskriver kriminalitetsutviklingen på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert i politiets straffesaksregister (STRASAK). Også Statistisk Sentralbyrå produserer offisiell statistikk som baserer seg på politiets registerinformasjon.

Politiet har ikke et eget register for saker der barn utsettes, eller eksponeres, for vold fra foreldre eller foresatte. Anmeldte saker hvor barn er offer for vold eller vitne til vold registreres i straffesaksregisteret (STRASAK). De fleste voldssaker kodes under straffelovens kapittel om liv, legeme, helbred, herunder også en god del saker knyttet til vold i nære relasjoner. Samtidig har man de nye straffesakskodene for mishandling i familieforhold som ble innført i 2006. Her kodes saker knyttet til grov og eller gjentatt mishandling. Relasjon er ikke en variabel som fremkommer av straffesaksstatistikken. I sakene som er kodet som mishandling i familieforhold vil offer og gjerningsperson være i en familierelasjon. Man kan likevel ikke direkte hente ut informasjon om hvilken konkret relasjon partene har. I saker kodet under straffelovens kapittel om liv, legeme, helbred vil en lang rekke relasjoner være inkludert, fra nære relasjoner til at man ikke kjenner hverandre.

Imidlertid kan politidistriktene ved hjelp av analyseverktøyet PAL for STRASAK gjennomføre analyser og koble ulike variabler opp mot hverandre. Relevante variabler som kan sammenstilles er f.eks. lovbruddskategori (f.eks. mishandling i familieforhold eller voldssaker kodet under straffelovens kapittel om liv, legeme, helbred), rolle (gjerningsperson, fornærmet, vitne osv.), gjerningstidspunkt, kjønn, alder ved gjerning og statsborgerskap. Variabelen relasjon fremkommer derimot ikke uten en gjennomgang av aktuelle saker siden dette ikke kodes ved registreringen av anmeldelsene. Flere politidistrikter lager analyser av ulike kriminalitetsområdet hvor også relasjon fremkommer. I disse analysene leses anmeldelsene for å få kunnskap om flere variabler enn de som fremkommer gjennom direkte søk i PAL for STRASAK.

En fremskaffelse av mer detaljert statistikk innenfor dette område vil kreve endrede registreringsrutiner og nye straffesakssystemer. Dette vil bli vurdert i forbindelse med innføringen av den nye straffeloven.

Domstoladministrasjonen har ikke systemer som gjør det mulig å ta ut tall på hvor mange barn som har vært utsatt for eller vitne til vold i saker for domstolene. Dette skyldes at sakene registreres etter straffebud, og at samme straffebud benyttes uavhengig av om fornærmede er barn eller voksen. Domstolsadministrasjonen kan imidlertid, gjennom domstolenes saksbehandlingssystem LOVISA, finne tall på hvor mange barn som har møtt til dommeravhør. Hva som er grunnlaget for saken, og om etterforskningen ledet til tiltale, kan domstolsadministrasjonen ikke få ut statistikk på.

Domstolsadministrasjonen utrykker behov for et system som tar mer hensyn til ønsket om statistikk. Et slikt behov må ses opp i mot de kostnader dette vil innebære. Det vil også på sikt kunne vurderes om et slikt system kan samkjøres med politiets system.

Politiet og påtalemyndigheten har ansvar for å avdekke og iretteføre vold mot barn, noe man søker å gjøre best mulig. Riksadvokaten har engasjert seg aktivt og direkte i arbeidet med å øke oppmerksomheten og heve politiets og påtalemyndighetens innsats for styrke barnas - særlig de minstes - rettslige vern mot fysisk mishandling og vold. Det har særlig vært rettet fokus mot etterforskingen og politiets evne til å oppklare sakene og derigjennom kunne strafforfølge den/de ansvarlige.

Avslutningsvis vil jeg nevne at vi også har flere andre kilder som gir indikasjoner på omfanget av vold i nære relasjoner. Dette gjelder for eksempel den årlige rapporteringen fra krisesentrene og Justisdepartementets såkalte «voldsmålinger» som skal gjennomføres for fjerde gang i 2012. En landsomfattende studie fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring fra 2007 (NOVA-rapport 20/2007) viser at syv prosent av de spurte 18-19-åringene hadde opplevd at mor ble utsatt for vold fra en partner og at to prosent mente at denne volden var grov. To prosent av de spurte hadde opplevd at far ble utsatt for vold fra partner.

For å innhente ytterlige kunnskap om omfanget av vold i nære relasjoner i befolkningen forbereder Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, en representativ landsomfattende omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner. Undersøkelsen vil blant annet inneholde spørsmål om utsatthet for vold i barndommen. Det er lagt opp til at spørreskjemaet også vil kunne inneholde spørsmål om barn som er vitne til vold. Datainnsamlingen vil foregå våren 2013.