Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1546 (2011-2012)
Innlevert: 07.06.2012
Sendt: 08.06.2012
Besvart: 15.06.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Ifølge Hamar Arbeiderblad er det over 17 000 hedmarkinger som har fått purring på årsavgiften og så mange som 8 500 kjøretøy i Hedmark kan bli begjært avskiltet.
Hvilke tanker har statsråden om dette?

Begrunnelse

Forløperen til dagens årsavgift ble innført i 1917 og var opprinnelig ment som et midlertidig tiltak for å skattlegge luksus.
Årsavgiften er i dag først og fremst en fiskal avgift, dvs. en avgift som har som eneste formål å gi staten inntekter.
For 2012 er det anslått at årsavgiften vil gi en inntekt til statskassen på nærmere 9,35 mrd kroner.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det er riktig at årsavgiftens hovedformål er å gi statens inntekter. Det er i seg selv et godt formål og intet motargument mot avgiften Jeg vil imidlertid påpeke at avgiften siden 2008 også har hatt en miljøbegrunnelse. Årsavgiften ble da lagt om slik at avgiften på kjøretøy med høye lokale utslipp økte, samtidig som kjøretøy med lave lokale utslipp fikk redusert avgift.

Når avgiften nå er utskrevet etter de regler som Stortinget har vedtatt, ligger det til Toll- og avgiftsetaten å benytte lovlige virkemidler for å innkreve avgift som ikke blir betalt til rett tid. Hensynet til det store flertall som betaler frivillig uten merarbeid for etaten, tilsier aktiv etatspågang overfor dem som ikke betaler like frivillig. Et av disse virkemidlene er at det treffes vedtak om at kjøretøy som det ikke er innbetalt avgift for skal stanses (begjæring om avskilting). Før dette er det etter purring god anledning til å betale, for så å slippe avskilting. Risikoen for avskilting bidrar til en høyere grad av frivillige betalinger.

Bilbruk i Norge forutsetter at aktuelle avgifter betales. Den som på grunn av manglende betalingsvilje eller betalingsevne ikke etterlever dette, kan ikke forvente at adgangen til bilbruk beholdes over tid. Alternative innfordringstiltak til avskilting ville være utleggstrekk i eierens lønn eller pensjon, eller utleggspant og tvangsauksjon for kjøretøyet. Avskiltingsbegjæringer er enklere, raskere og mer effektiv enn dette.

At 8 500 bileiere i Hedmark nå er utsatt for avskiltingsbegjæring, betyr at mange av dem vil prioritere å skaffe penger til avgiften, for dermed å avverge den fysiske avskiltingsrisikoen. Bare en mindre andel av dem vil til slutt oppleve faktisk avklipping av skiltene ved en veikontroll.

Jeg tilføyer at ved manglende avgiftsbetaling inntrer det rettslige forbudet mot fortsatt bruk av kjøretøyet allerede ved myndighetenes utsendelse av avskiltingsbegjæring, jf. skattebetalingsloven § 14-11. Den senere, fysiske skiltklipping som skjer i en påfølgende vegkontroll, er egentlig bare en håndhevelse av dette fra før ilagte bruksforbudet. Ordningen illustrerer at adgangen til å bruke et kjøretøy er sterkt forbundet med betaling av de aktuelle avgifter på bilen. Slik bør det også være.