Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1552 (2011-2012)
Innlevert: 07.06.2012
Sendt: 08.06.2012
Besvart: 15.06.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Bystyret i Drammen vedtok under behandlingen av nye politivedtekter for Drammen å forby tigging. I Drammens Tidende tirsdag 24. januar 2012 står det å lese at bystyret ikke fikk forby tigging, men fikk godkjent meldeplikt for tiggere. Saken er også omtalt i avisen senest for noen få dager siden.
Kunne det være fornuftig å la Drammen få starte et prøveprosjekt med å forby tigging?

Begrunnelse

I Drammens Tidende tirsdag 24. januar 2012 står det følgende:

"Bystyret fikk ikke forby tigging, men fikk godkjent meldeplikt for tiggere. Under behandlingen av nye politivedtekter for Drammen i 2010 vedtok politikerne i bystyret å forby tigging. Vedtaket ble sendt til Politidirektoratet, som må godkjenne de nye vedtektene før de kan tre i kraft. Tiggerforbudet ble stoppet av direktoratet, men bystyrets forslag om å innføre melde-/søknadsplikt for tiggere, gikk gjennom. Dermed må alle som vil samle inn penger, registreres hos politiet. Politiet vil nå sjekke tiggere på gata i byen.
Det er pr i dag betydelig fokus på dette både rikspolitisk og lokalt. Det er mange som tar til orde for å forby tigging. Det kunne være en idé at man åpnet for dette i enkelte kommuner, slik at de kunne få lov til dette som et forsøk. I Drammen er det solid politisk flertall for å forby tigging."

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: I 2010 reviderte Drammen kommune sin politivedtekt. Bystyret vedtok deretter ny politivedtekt, der § 2-4 lød:

«På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen fremby seksuelle tjenester eller bedrive tigging eller salg som på en pågående måte forstyrrer den alminnelige ro, orden eller ferdsel.»

Rådmannen i Drammen hadde i forkant nevnt at han var oppmerksom på at denne bestemmelsen sannsynligvis ikke ville bli stadfestet, men fant det likevel ønskelig å markere byens standpunkt.

Vedtekten ble i henhold til regelverket sendt gjennom Fylkesmannen i Buskerud til Politidirektoratet for stadfestelse. Den aktuelle paragrafen ble ikke stadfestet av Politidirektoratet. Direktoratet har i flere sammenhenger understreket at opphevelsen av løsgjengerloven innebærer at det ikke er hjemmel for i politivedtekt å forby eller regulere tigging særskilt. Flere kommuner har de senere år sett en økning i antall utenlandske statsborgere som tigger på offentlig sted. De som tigger utgjør en sammensatt gruppe. Opplysninger fra enkelte hjelpeorganisasjoner tyder på at utenlandske tiggere ikke er offer for menneskehandel, selv om de ikke utelukker at menneskehandel også kan forekomme. Andre har mottatt opplysninger om at menneskehandel forekommer i disse miljøene.

Vårt utgangspunkt må være at vi som samfunn bør tåle å konfronteres med tigging. Men hvor går grensen? Det ubehag den enkelte borger måtte føle i møte med utslåtte og fattige mennesker, kan ikke uten videre gi grunnlag for et forbud.

Det finnes en grense for hvilket omfang tigging kan ha. Tigging kan ikke få utvikle seg til å bli et dominerende trekk ved bybildet. På samme måte som man må begrense og regulere gatesalg, vil det tenkes løsninger der de enkelte kommuner kan innføre regulerende tiltak overfor tigging.

Justis- og beredskapsdepartementet utreder for tiden denne saken, og målet er å utvikle ulike løsninger som kan bidra til å dempe omfanget av tiggingen. Dette kommer vi tilbake til.

I den grad tigging utøves på en måte som er lovstridig, typisk ved at tiggeren forfølger eller opptrer truende overfor forbipasserende, må politiet utvikle strategier for å møte situasjonen. Godt politiarbeid er en viktig nøkkel til løsning uavhengig av den lovgivningsmessige situasjon. Flere politidistrikt har utviklet tydelige strategier, gjerne i tett samarbeid med berørte kommuner.

Behovet for at man fra departementets side iverksetter prøveprosjekter som forutsetter lovendringer, synes ikke nødvendig eller hensiktsmessig. Det er betydelige forskjeller kommunene imellom, og det gjennomføres som nevnt allerede det som må betegnes som prøveordninger blant annet med meldeplikt for de som samler inn penger, herunder tiggere.