Begrunnelse

I statsrådens skriftlig besvarelse nr 1458 2012 bekreftes det at Arbeids- og velferdsdirektøren har orientert statsråden om at man blant annet er i ferd med å gjennomføre en omorganisering av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I den forbindelse vises det til at den interne organiseringen av virksomheten er forhold som gjennom arbeids- og velferdsforvaltningsloven er delegert til Arbeids- og velferdsdirektøren, og at det er sendt på høring i Nav organisasjonen et forslag om blant annet å samle forvaltningsenhetene under en ledelse lagt til spesialenheten. Det opplyses videre om at bakgrunnen for forslaget er et ønske om å legge bedre til rette for at det skal være mulig å ta ut effektiviseringsgevinster gjennom IKT-modernisering samtidig som kvaliteten i ytelsesforvaltningen øker.
Undertegnede deler ikke statsrådens oppfatning om at en slik organisasjonsendring er å betrakte som et spørsmål om kun en intern organisering, da det etter undertegnedes oppfatning vil påvirke hele etaten, og da både partnerskapet og Nav kontorene. I et slikt perspektiv vil det være helt avgjørende at saken blir forelagt for Stortinget til politisk behandling.
I forbindelse med stortingets behandling av St. prp. 46 (2004-2006) Ny arbeids- og velferdsforvaltning, påpekte stortingsflertallet viktigheten av at det skulle opprettes et Nav-kontor i hver kommune, og at disse skulle fremstå som "myndige" lokalkontor med stor veilederkompetanse slik at brukerne skulle kunne få en raskere, mer effektiv, og koordinert oppfølging og hjelp.
Det at det nå bekreftes at det går i retning av at ansvar og myndighet for forvaltningsenhetene overføres til en ledelse/styringslinje vil etter undertegnedes oppfatning bety at dette bryter med den opprinnelige tanken å tenke "myndig" Nav-kontor, og nærhet til brukerne.
Undertegnede mener det er viktig og helt avgjørende for om man skal lykkes med arbeids- og velferdsreformen, at man har robuste Nav-kontor lokalt, samt at disse enhetene får tilbakeført mer kompetanse og myndighet. Forslaget til ny organisering kan tyde på at dette perspektivet svekkes. Undertegnede mener at et vesentlig poeng, sett ut fra et brukerperspektiv er at brukeren skal kunne møte veiledere som har den nødvendige myndighet og kraft til å iverksette de gode og riktige grepene. For at det skal kunne la seg gjennomføre er det også helt avgjørende at den "gode" saksbehandler har nærhet til sakene og brukerne. I svarbrevet påpeker statsråden at oppfølgingen skal bli bedre. Undertegnede mener det er behov for å få klargjort om statsråden mener at dette innebærer at brukerne kan forvente mer oppfølging. Undertegnede ønsker også å be statsråden klargjøre om en slik organisering vil bety at man får færre ytelser og ordninger i hver enhet, og om en slik organisering kan innebære at brukere/familier med behov for flere ytelser og hjelpetiltak vil få dette behandlet rundt omkring i hele landet, og da hos mange ulike enheter. Hvis så er tilfellet vil det også være behov for å få en klargjøring om hvem som skal koordinere dette. Det kan tyde på at den foreslåtte organiseringen vil medføre økt sentralisering i den forstand at aktive ytelser som f.eks. (AAP, dagpenger, enslige forsørgere)vil bli flyttet ut av fylkene/Nav kontorene lokalt, og over til en sentral enhet. Hvis så er tilfellet vil dette etter undertegnedes oppfatning bryte med prinsippet om nærhet til brukeren.