Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1560 (2011-2012) Innlevert: 08.06.2012 Sendt: 11.06.2012 Besvart: 19.06.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Bente Thorsen (FrP): Regjeringen har i revidert budsjett 2012 lagt inn flere studieplasser. Flere av plassene er beregnet til ingeniørstudier. Denne utdanning er dyr fordi den krever kostbart utstyr. I dagens finansieringsmodell ligger studiet på det trinnet som er nest billigst å drifte. Ifølge Teknisk Ukeblad den 05.06 så er finansieringen til stort hinder for å utdanne flere.Ser statsråden at studiet koster mer enn det klasse E ivaretar, og vil hun sørge for at studiet kommer i en høyere klasse slik at nytt nødvendig utstyr blir tilgjengelig?
Kristin Halvorsen: La meg aller først understreke at vi bør glede oss over vårens søkning til viktige fag for framtidas arbeidsliv, som blant annet ingeniørutdanningen. Regjeringens studieplassatsning er et svar på denne positive utviklingen. En endring av kategoriinnplassering av ingeniørutdanningen kan i prinsippet skje på to måter. Den kan være budsjettnøytral i innføringsåret ved at man trekker ut fra den langsiktige og strategiske rammen til institusjonene tilsvarende sum som den beregnede resultatbaserte uttellingen øker som følge av kategoriendringen. Om institusjonene kommende år vinner eller taper på en slik omlegging vil avhenge av om det avlegges flere eller færre studiepoeng. De kommende årene vil det trolig avlegges flere studiepoeng i ingeniørfagene sett i lys av de nye studieplassene vi har opprettet de senere årene. Men ingeniørutdanningen er konjunkturavhengig, og uttellingen for avlagte studiepoeng kan falle dersom studenttallene og studiepoengproduksjonen i ingeniørutdanningen avtar igjen. Den andre måten å endre kategori vil være gjennom tilføring av nye midler. Dette kan gjøres med å ta utgangspunkt i dagens antall avlagte studiepoeng i ingeniørutdanningen og øke den langsiktige og strategiske bevilgningen med differansen mellom den nye og dagens kategori. Basert på en foreløpig beregning vil endring fra kategori E til D for ingeniørutdanningen gi en helårsvirkning på 80 mill. kroner fra og med 2013. Fra 2015 vil en kategoriheving også gi utslag i den resultatbaserte uttellingen med anslagsvis 56 mill. kroner. Etter dette vil den resultatbaserte uttellingen avhenge av om institusjonene øker eller reduserer avlagte studiepoeng i ingeniørutdanningen.Man kan også gjøre en slik kategoriendring gjennom en gradvis opptrapping av den langsiktige og strategiske rammen, for ett kull av gangen. Utfordringen vil imidlertid da være at noen ingeniørplasser i en periode blir liggende i dagens kategori, mens noen finansieres opp i den nye kategorien. En foreløpig beregning av en gradvis opptrapping tilsier 40 mill. kroner i 2013 og totalt om lag 130 mill. kroner fra 2017 når den resultatbaserte andelen vil være fullt inkludert. En kategoriheving med tilføring av midler vil være et budsjettspørsmål som jeg eventuelt må ta opp i de ordinære budsjettprosessene.Det er flere utdanninger som ligger i kategori E, blant annet sykepleie, førskolelærerutdanning, vernepleie og øvrige realfag på lavere grad. Ved en eventuell heving av kategoriinnplassering for ingeniørutdanningen, ser jeg ikke bort ifra at det vil det skape et betydelig press for å gjøre noe også med disse andre utdanningene. Endring av kategoriinnplassering representerer imidlertid bare én type grep som påvirker rammebetingelsene for ingeniørutdanningen. Kanskje særlig for real- og teknologifagene er infrastruktursituasjonen av avgjørende betydning. Derfor er jeg svært glad for at det i 2012 ble gitt startbevilgning til et nytt Teknologifagsbygg ved Universitetet i Tromsø. I stedet for en kategoriendring for ingeniørutdanningen kan man kanskje vurdere økte bevilgninger til bygg og utstyrsmidler som kan målrettes institusjonene. Hvordan vi går fram videre for å fortsette styrkingen av norsk realfags- og teknologiutdanning må basere seg på en helhetlig vurdering som tar inn over seg alle de forholdene som har betydning for mulighetene til å tilby studentene det beste tilbudet på dette feltet. Men uansett må dette vurderes inn mot de ordinære budsjettprosessene og de prioriteringene som må gjøres der.