Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1569 (2011-2012)
Innlevert: 11.06.2012
Sendt: 12.06.2012
Besvart: 18.06.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): For ganske nøyaktig 14 år siden ble to politimenn skutt og drept under tjeneste på Austbø i Alstahaug. Dersom jeg ikke tar feil ble straffen for politidrapsmannen satt til 21 år pluss 10 års sikring. Etter det jeg har grunn til å tro er vedkommende drapsmann nå ute på permisjon og det før 50 % av straffen er sonet ferdig.
Er statsråden enig i at det at en drapsmann slipper ut så tidlig i en så ekstrem sak vil føre til mindre tillit mot rettsvesenet og kriminalomsorgen?

Begrunnelse

Drapene på Austbø er noe av det verste norsk politi noen gang er blitt utsatt for. To av de som beskytter oss vanlige borgere ble brutalt drept av en gjerningsmann. Dommen vedkommende fikk viser med all tydelighet hvordan saken ble oppfattet. At drapsmannen nå sannsynligvis er ute i frihet er en provokasjon mot mange. Jeg ser derfor frem til å høre hva statsråden mener om dette og hvor positiv hun er til dagens straffegjennomføring.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Når det gjelder den konkrete saken som representanten Ellingsen viser til, har jeg fått opplyst at domfelte ble ilagt en ordinær, tidsbegrenset fengselsstraff. Utover dette kan jeg ikke kommentere enkeltsaken, men bare gi en generell orientering om reglene for permisjoner og prøveløslatelse for langtidsdømte.
Jeg har forståelse for at det kan oppleves som problematisk at personer som er dømt for grov kriminalitet gis anledning til å oppholde seg ute i samfunnet gjennom blant annet permisjoner. Lovgiver har imidlertid åpnet for at straffedømte, innenfor trygge rammer, kan tilbakeføres til et liv utenfor fengsel. Et langt fengselsopphold med løslatelse direkte fra en restriktiv soningssituasjon vil kunne medføre økt risiko for tilbakefall til kriminalitet etter endt soning. Prinsippet om en gradvis tilbakeføring til samfunnet - progresjon – fikk sin tilslutning av en samlet Justiskomité ved behandling av stortingsmeldingen om Kriminalomsorgen. Det vises til Justiskomiteens innstilling av 26. februar 2009 (Innst.S.nr.169), side 11.
Permisjoner en svært viktig del av den innsattes tilbakeføring til samfunnet. Gjennom permisjoner gis domfelte mulighet for å opprettholde kontakten med sin familie og øvrige nettverk, samt forberede seg til løslatelse og derved oppnå en vellykket integrering etter endt soning.
Ordningen med permisjon hjemles i straffegjennomføringsloven med underliggende regelverk, som også inneholder bestemmelser om når permisjon tidligst kan innvilges.
For domfelte som er dømt til fengsel i mer enn 12 år kan ordinær permisjon tidligst innvilges etter fire års sammenhengende soning. Vurderingen av om permisjon skal innvilges skjer alltid på grunnlag av en konkret og individuell helhetsvurdering. En grunnleggende forutsetning at permisjon anses som sikkerhetsmessig forsvarlig. Dersom det er grunn til å anta at domfelte vil begå nytt straffbart forhold under permisjon, bryte øvrige vilkår for permisjonen eller unndra seg straffegjennomføringen, skal permisjon ikke innvilges.
Når domfelte er dømt til en tidsbegrenset fengselsstraff åpner straffegjennomføringsloven for at han kan løslates etter utholdt 2/3 tid. Det understrekes at slik løslatelse ikke skal besluttes med mindre det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Ordningen med prøveløslatelse ble berørt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 37 (2007-2008) Straff som virker. Prøveløslatelse gir kriminalomsorgen mulighet for å følge opp innsatte etter endt soning, og slik løslatelse er derfor et svært viktig virkemiddel i tilbakeføringsarbeidet. Det ble derfor ikke foreslått endringer i løslatelsesordningen.
Trygghet for samfunnet er et overordnet mål for regjeringens kriminalpolitikk. Jeg mener imidlertid at dagens system ivaretar samfunnets sikkerhet i tilstrekkelig grad, og har tillit til at det innen kriminalomsorgen foretas gode vurderinger også når domfelte er ilagt en lang fengselsstraff for alvorlige straffbare forhold.