Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1573 (2011-2012)
Innlevert: 11.06.2012
Sendt: 12.06.2012
Besvart: 21.06.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Er statsråden åpen for å gi utvidet rett til videregående opplæring, med medfølgende finansiering til skoleeierne, utover fem år for elever i institusjon, med manglende grunnskoleopplæring eller med andre særskilte behov?

Begrunnelse

NRK-Dagsrevyen hadde lørdag innslag om en elev med sterk sosial angst som snart er ferdig med sin videregående opplæring ved Møllehagen skolesenter i Stavanger. Som følge av sin sosiale angst har hun brukt lengre tid på utdanningen enn vanlig, og hun risikerer nå ikke å få fullføre utdanningen ved skolesenteret på grunn av femårsregelen i opplæringsloven. Dagsavisen og flere lokalaviser har også vist hvordan Fossumkollektivet, Tyrilikollektivet og andre institusjoner med grunnskoleopplæring for rusmisbrukere i alder for å gjennomføre videregående opplæring ikke lenger får finansiert sin opplæring til disse viktige elevene.
Opplæringsloven § 3-1 tredje ledd fastsetter følgende om ungdomsretten til videregående opplæring:

”Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot.”

Ved behandlingen av denne bestemmelsen pekte utdanningskomiteen på følgende i innst. O. nr. 70 (1997-1998):

”Komiteen vil peke på at fylkeskommuner etter søknad kan gi elever eller lærlinger tillatelse til utsettelse eller avbrudd i opplæringen uten at retten tar slutt. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at årsaker til slik utsettelse kan være sykdom eller graviditet. Komiteen mener departementet i sine forskrifter til § 3-1 tredje ledd bør presisere at graviditet godkjennes som grunn til utsettelse uten at retten tar slutt.”

Kunnskapsdepartementet har etter det representanten har sett ikke gitt forskrifter om hvilke forhold som skal gi rett til utsetting eller avbrudd av 5-års-regelen, til tross for komiteens forutsetning om at slike forskrifter skulle gis. Dermed må den enkelte fylkeskommune selv vedta retningslinjer for dette, og har ikke rammer til å finansiere slike tilbud.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Opplæringsloven § 3-1 gir som hovedregel rett til tre eller fire års heltids videregående opplæring, avhengig av opplæringstiden som er fastsatt i læreplanen. Når en elev har startet opp videregående opplæring, gjelder rettighetene i utgangspunktet i fem eller seks år. Rettighetene må tas ut innen utgangen av det året eleven fyller 24 år. Reglene åpner for at ungdom kan vente med å ta ut retten til videregående opplæring, samtidig som det er satt en tidsbegrensning. Denne er i lovens forarbeider begrunnet med at den skal ha en positiv effekt på gjennomføringen av opplæringen.
Opplæringsloven inneholder imidlertid bestemmelser som innebærer at det kan gjøres unntak fra hovedregelen. For det første åpner opplæringsloven § 3-1 femte ledd for at elever på nærmere vilkår får rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra i tillegg til retten på tre eller fire års videregående opplæring. Dette gjelder blant annet elever med rett til spesialundervisning som har behov for mer tid. For det andre vil elever som foretar omvalg ha rett til ett ekstra år på videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 fjerde ledd.
I tillegg følger det av opplæringsloven § 3-1 tredje ledd at fylkeskommunen etter søknad kan gi en elev mulighet til å avbryte eller utsette videregående opplæring uten at retten til videregående opplæring tar slutt. Elever kan søke om utsettelse og reservert plass senere. Medisinske og/eller sosiale forhold vil være eksempel på et tilfelle hvor dette kan være aktuelt. Likeledes svangerskap og militærtjeneste. Bestemmelsen åpner altså for at opplæringsretten kan utsettes utover tidsrammen på fem, eventuelt seks, år. Avgjørelsen vil bero på en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. Ifølge loven kan departementet gi forskrifter om hvilke forhold som skal gi rett til utsettelse eller avbrudd. Denne forskriftshjemmelen er ikke benyttet, men fylkeskommunen skal etter søknad like fullt vurdere om eleven skal gis utsettelse eller avbrudd. Komiteens uttalelse i Innst. O. nr. 70 (1997-98) vil være viktig i forbindelse med tolkningen av hva som kan være årsaker til utsettelse eller avbrudd. Fylkeskommunens avgjørelse vil være et enkeltvedtak og kan påklages etter forvaltningslovens regler. Jeg vil understreke at det er fylkeskommunens ansvar å opplyse elevene om de mulighetene som finnes i regelverket til å søke om utsettelse eller avbrudd i opplæringen.
Etter min mening gir gjeldende bestemmelser relativt stor grad av fleksibilitet for uttak av retten til videregående opplæring. Dersom det i særskilte tilfelle er aktuelt med ytterligere unntak enn det opplæringsloven åpner for, kan også fylkeskommunen tilby opplæring selv om de formelle vilkårene for rett til videregående opplæring mangler. Jeg finner derfor ikke grunnlag for å endre regelverket på dette området.