Skriftlig spørsmål fra Anders B. Werp (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1577 (2011-2012)
Innlevert: 12.06.2012
Sendt: 13.06.2012
Besvart: 20.06.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Anders B. Werp (H)

Spørsmål

Anders B. Werp (H): Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slår fast at deler av tomtefesteloven strider mot menneskerettskonvensjonen.
Hvilke endringer og hvilken framdrift legger regjeringen til grunn for å etterkomme avgjørelsen om at tomtefesteloven må endres i grunneiers favør?

Begrunnelse

Dommen fra Menneskerettsdomstolen som ble offentliggjort 12. juni innebærer at en lovendring nå er nødvendig for å forhindre fremtidige krenkelser, og for å gjenopprette en rimelig økonomisk balanse mellom grunneier og fester ved forlengelse av festeforhold. Tomtefesteloven har vært viktig i Norge, fordi den har gitt flere muligheten til å bygge hus og hytter til en rimelig kostnad. Samtidig har tomteleien vært en forutsigbar inntekt for grunneiere. Tomtefesteloven av 2004 medførte imidlertid en ubalanse ved at verdiøkningen på eiendommen tilfalt fester. Særlig lovens § 33 gir denne ubalansen.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Saken for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) gjelder festeres rett etter tomtefesteloven § 33 til å forlenge festekontrakter på samme vilkår som før ved festetidens utløp. I dommen 12. juni 2012 kom EMD til at en slik forlengelsesrett er i strid med første tilleggsprotokoll til EMK artikkel 1 til vern av eiendomsretten. Jeg vil understreke at det ikke var selve forlengelsesretten i seg selv som var det sentrale spørsmålet for EMD, men festernes rett til å kreve forlengelse på samme vilkår som før.

Dommen fra EMD er nå til nærmere vurdering i departementet. Et av elementene i denne vurderingen er hvorvidt man skal anmode om at saken behandles av EMDs storkammer. Dette er en vurdering som, sammen med andre sider av saken, nødvendigvis vil ta noe tid sett hen til rettsfeltets kompleksitet og betydning. At man nå vurderer spørsmålet om en slik anmodning, innebærer samtidig at det er for tidlig å si hvilken betydning dommen vil få for Norge. Jeg vil understreke at arbeidet med saken er høyt prioritert.

Det er på denne bakgrunn også for tidlig å si noe nærmere om den videre lovendringsprosessendersom EMDs dom blir stående. Jeg vil også peke på at dommen fra EMD ikke gir konkrete anvisninger på hvilke lovendringer som er nødvendige for å oppfylle Norges forpliktelser etter første tilleggsprotokoll til EMK artikkel 1, men overlater til den norske staten å avbalansere festernes og bortfesternes interesser på en måte som oppfyller konvensjonens krav.