Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1634 (2011-2012)
Innlevert: 18.06.2012
Sendt: 18.06.2012
Besvart: 25.06.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Hadsel kommune er i ferd med og skal bygge sårt tiltrengte demensboliger. Boligene er tenkt bygd i tilknytting til dagens sykehjem. Det er gjort funn som tyder på at det kan være gamle kulturminner i området. Dette er funn som riksantikvaren mener må utgraves. En utgraving vil ta tid, og ikke minst koste betydelige midler for kommunen.
Mener statsråden det er riktig at kommunen skal måtte bruke så mye midler på en utgraving at utbyggingen av demensboliger settes i fare?

Begrunnelse

Hadsel kommune har et akutt behov for demensboliger, og planlegger en slik utbygging i tilknytting til dagens sykehjem. Dette vil være den beste løsningen for både beboere og kommune. Det er gjort funn i området som tyder på tidlig bosetning, og er ifølge riksantikvaren så verdifulle at det må gjøres arkeologiske utgravinger i områder. Ordfører Kjell Børge Freiberg i Hadsel kommune er oppgitt over at sårt tiltrengte demensplasser både blir skjøvet ut i tid, og at kostnadene for utgraving setter byggingen av slike plasser i fare. Freiberg sier til NRK Nordland at man tydeligvis er mer opptatt av ting som ligger i jorden, enn å ta vare på de som har bygd opp kommunen. Spørreren mener det er uakseptabelt at staten skal sende regningen til kommunene for en utgraving som i verste fall kan føre til at demente personer i Hadsel ikke får det tilbudet de har krav på. Spørreren mener at statsråden, enten gjennom statsbudsjettet eller med skjønnsmidler fra fylkesmannen bør dekke de kostnadene Hadsel kommune får ved en slik utgraving.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Eg viser til spørsmål frå stortingsrepresentant Svendsen om ein sak i Hadsel i Nordland der Riksantikvaren har stilt krav om at kommunen skal betale for arkeologiske utgravingar i forbindelse med bygging av demensbustader. Dei registrerte kulturminna er automatisk freda etter kulturminnelova, og ein ikkje-fornybar ressurs. Når det gjeld arkeologiske utgravingar vil eg på eit generelt grunnlag vise til føringar om at den som forbrukar felles miljøgodar må kompensere for dette. Innafor kulturminneforvaltninga inneber dette at den som får lov til å fjerne eit kulturminne som er freda direkte i medhald av lova må betale for nødvendig kartlegging og sikring av kunnskap knyta til dei kulturminna som går tapt. Etter kulturminnelova (Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne) § 10, skal utgiftene til såkalla særskilt gransking av automatisk freda kulturminne dekkast av tiltakshavar. Dette inneber at den som har interesser og fordelar av at tiltaket vert gjennomført må bære utgiftene knytt til det arkeologiske arbeidet. Departementet har for ei tid tilbake endra praksis når det dreier seg om utgifter til arkeologiske arbeider ved gjennomføringa av mindre, private tiltak. Der er hovudregelen no at staten dekker utgiftene fullt ut. Ut over dette har eg ikkje planar om å endre på praksisen for dekning av utgifter i den typen saker som er tatt opp i spørsmålet.