Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1591 (2011-2012)
Innlevert: 13.06.2012
Sendt: 13.06.2012
Besvart: 22.06.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Ved arbeidsledighetstrygd må man sende inn meldekort hver 14. dag, med opplysning om antall timer som er jobbet de siste 14 dager. For hver time man jobber blir man trukket i trygden. I noen tilfeller kan dette slå svært skjevt ut, fordi man samlet sett kan få mindre utbetalt om man får seg en deltidsjobb, enn om man kun mottar ledighetstrygd.
Hva vil statsråden gjøre for at det skal lønne seg å ta arbeid når man går på arbeidsledighetstrygd?

Begrunnelse

Ledighetstrygden er tidsbegrenset, noe som medfører at opptjeningsgrunnlaget kan endres. Dette kan få som konsekvens at om man jobber ved siden av å få ledighetstrygd kan få mindre utbetalt enn om man kun mottar arbeidsledighetstrygd. Et eksempel kan illustrere dette: Hvis man i gjennomsnitt de siste 52 ukene har jobbet 12 timer i uken, og dermed 24 timer på 14 dager, vil det medføre at man fremover bare kan jobbe 12 timer på en 14 dagers periode for å ikke miste hele arbeidsledighetstrygden. En ledighetstrygd på 9120 kr delt på 24 timer på en periode på 14 dager, utgjør dermed 380 kr i timen. For hver time som arbeides blir man da trukket 380 kroner. Tjener man mindre enn 380 kr i timen, svarer det seg derfor ikke økonomisk å arbeide. Dette er ikke heldig da veien tilbake til arbeidslivet kan bli lengre på grunn av at det ikke foreligger incentiver for å arbeide. Regelverket bør sikre at det lønner seg å arbeide fremfor å gå helt ledig.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: For å ha rett til dagpenger under arbeidsløshet kreves det at ukentlig arbeidstid er redusert med minst 50 prosent i forhold til arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten (vanlig arbeidstid). For å kunne få utbetalt graderte (avkortede) dagpenger, må arbeidstiden være redusert med minst 50 prosent av vanlig arbeidstid i løpet av en meldeperiode (14 dager). Dersom en delvis arbeidsledig arbeider mer enn 50 prosent av den fastsatte vanlige arbeidstiden, faller dagpengene bort. Ethvert lønnet eller ulønnet arbeid regnes med dersom det ikke er å anse som ren hobbyvirksomhet.
Dagpengene utgjør i dag om lag 66 % av tidligere inntekt. I dagpengeregelverket er det et sentralt vilkår at stønadsmottaker må være reell arbeidssøker og fullt ut disponibel for arbeidsmarkedet, jf. folketrygdloven § 4-5. Det er dette som ligger bak prinsippet om at gradering (avkorting) av dagpenger skjer på grunnlag av tid som benyttes til andre aktiviteter, og ikke på grunnlag av for eksempel inntekt. Dagpengene graderes (avkortes) derfor ikke krone mot krone mot inntekten, men etter den tiden som har medgått til arbeidet. Siden arbeidssøkeren ikke er disponibel for arbeidsmarkedet i den tiden vedkommende arbeider, fører alle arbeidstimer (lønnet eller ulønnet) til reduksjon i utbetaling av dagpenger. For å ha rett på dagpenger, må man også være villig til å ta ethvert arbeid hvor som helst i Norge, uavhengig av om det er på heltid eller deltid.
En konsekvens av at det graderes (avkortes) på grunnlag av tid er at arbeid som er lavt lønnet, kan redusere ytelsen med et større beløp enn arbeidsinntekten. Inntekt fra arbeidet kan således sammen med den reduserte ytelsen, gi et økonomisk tap. Det gjeldende prinsippet om at dagpengene graderes (avkortes) mot arbeidet tid kan altså slå uheldig ut for noen. I slike tilfeller vil reglene gi mindre insentiver til å ta eller beholde deltidsarbeid. Når man opererer med terskelverdier, vil man alltid få grensetilfeller som gjør at noen personer kommer dårligere ut ved å arbeide enn ved å ikke gjøre det. Dette gjelder uansett hvor terskelen legges, og hvordan man utformer graderingsreglene.
Formålet med dagpengene er å både gi inntektssikring for den som mister arbeidsinntekt, og samtidig oppfordre til aktiv arbeidssøking. Jeg mener at dagens graderingsregler på en god måte reflekterer, og ivaretar, dette formålet. I de tilfellene hvor reglene slår ut slik at ytelsen blir redusert med et større beløp enn arbeidsinntekten, er det viktig å huske at det på lengre sikt alltid lønner seg å ta arbeid fremfor å motta trygdeytelser. Det er erfaringsmessig lettere å få nytt arbeid når man har arbeid, og arbeidsinntekt vil også gi grunnlag for nye dagpengerettigheter dersom vedkommende fortsatt skulle være uten full jobb etter at dagpengeperioden er utløpt.