Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1592 (2011-2012)
Innlevert: 13.06.2012
Sendt: 13.06.2012
Besvart: 21.06.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Vil statsråden i forbindelse forskningsmeldingen vurdere å endre parametrene for RBOen slik at kvalitet i større grad blir vektlagt, for eksempel ved å tilpasse RBOen mer til hva som er akademisk meritterende og ved å gi bedre utteling for publisering i internasjonale tidsskrifter med peer-review?

Begrunnelse

Mye tyder på at hva gjelder finansieringen av UH-sektoren har innføringen av resultatbaserte omfordeling basert på antallet publiseringspoeng ført til at det publiseres mer. Storting og Regjering har ønsket å stimulere kvantitet og har fått kvantitet. Sånn sett har RBOen vært en suksess. Men fra ulike hold hevdes det nå at kvaliteten ikke har fått den samme hevingen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Antall publiseringspoeng i UH-sektoren har økt med 81 pst. siden innføringen av publiseringsindikatoren i RBO f.o.m. rapporteringsåret 2004. At norsk vitenskapelig publisering har vokst kraftig understøttes av tall fra Thomson Reuters database over artikkelpublisering. Det ble i 2010 registrert 81 pst. flere artikler fra Norge i denne databasen enn i 2002. Dette er en langt kraftigere vekst enn i våre nordiske naboland, med unntak for Island. Det har fått mange til å lure på om publiseringsindikatoren i finansieringssystemet primært har stimulert til vekst i publiseringen, og ikke til kvalitet. Det er et spørsmål vi må ta på alvor.

Forskningens synlighet og gjennomslagskraft måles ofte gjennom antall siteringer. Gjennom 80- og 90-tallet ble norske artikler sitert mindre enn verdensgjennomsnittet. Fram til ca. 2005 økte antallet siteringer av norske artikler kraftig, men antallet har siden flatet ut på et nivå ca. 25 prosent over verdensgjennomsnittet. Den langsiktige trenden er tross alt klar kvalitetsheving i norsk publisering målt i antall siteringer.

Det at antall publiseringen har vokst raskt de siste 10 årene må ikke minst knyttes til at det har kommet mange nye forskere og forskningsmiljøer inn på publiseringsarenaen. Det tar tid å bygge opp synlighet og renommé. Kanskje er det slik at siteringene kommer forskjøvet i tid sammenliknet med veksten i antall artikler, og at vi dermed kan forvente en ny vekst i antall siteringer?

Én mulig justering av publiseringsindikatoren er å innføre et tredje kvalitetsnivå med ekstra uttelling for de aller mest prestisjefylte publiseringskanalene. Det vil være i tråd med gjeldende praksis i Helse- og omsorgsdepartementets finansieringsmodell for de regionale helseforetakene. En annen mulig justering vil være å innføre ekstra uttelling for internasjonal sampublisering, da det antas at internasjonalt forskningssamarbeid styrker kvaliteten i norsk forskning. Dette praktiseres både i instituttsektorens og i helsesektorens finansieringssystemer. Et tredje alternativ kan være å innføre siteringer i publiseringsindikatoren, og gi ekstra uttelling for mye siterte artikler. Siteringer benyttes bl.a. i finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler i Sverige.

Vi trenger imidlertid et bedre kunnskapsgrunnlag før vi foretar eventuelle justeringer. Universitets- og høyskolerådets publiseringsutvalg planlegger en evaluering av publiseringsindikatoren, hvor virkningen på publiseringskvantitet og -kvalitet vil være et vesentlig tema. Denne evalueringen vil ikke foreligge i tide for forskningsmeldingen. Jeg legger derfor ikke opp til en omfattende drøfting av dette i den kommende melding.

Avslutningsvis vil jeg understreke at den resultatbaserte omfordelingen ikke er det eneste virkemiddelet vi har for å stimulere til økt kvalitet i norsk forskning. Senterordningene våre for fremragende forskning, forskningsdrevet innovasjon og forskning på miljøvennlig energi er viktige satsinger, og evalueringer viser at de er svært vellykkede. Det samme gjelder regjeringens sterke satsing på utstyr og infrastruktur, der vi bruker 280 millioner årlig. Sist, men ikke minst, vil jeg peke på hvordan vi har styrket kvalitetsvirkemiddelet ”fri prosjektstøtte” i Forskningsrådet med 160 millioner kroner bare de siste to årene. Høy kvalitet i forskningen er et mål i forskningspolitikken, og temaet vil bli drøftet i den kommende forskningsmeldingen.