Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1598 (2011-2012) Innlevert: 13.06.2012 Sendt: 14.06.2012 Besvart: 22.06.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det vises til svar på spm. 1419 (2011-12). Statsråden skriver at ”Ved vurdering av innrettingen av finanspolitikken opp mot konjunktursituasjonen legges det vekt på anslag for utviklingen i samlet etterspørsel, som også omfatter etterspørsel fra innenlandsk privat sektor og fra kommuner og fylkeskommuner.”Dersom anslag for samlet etterspørsel øker med 50 mrd kr utover budsjett, hvordan tilpasses finanspolitikken dette utover å korrigere punktet om skatter og ledighetstrygd i det strukturelle budsjettoverskudd?
Sigbjørn Johnsen: Variasjoner i ressursutnyttelsen i økonomien kan medføre inntektstap for den enkelte og for samfunnet som helhet. Svikt i etterspørselen og store og raske strukturendringer i norsk økonomi kan føre til langvarige reduksjoner i utnyttelsen av arbeidskraftsressursene gjennom redusert yrkesdeltaking og økt ledighet. Uvanlig sterk etterspørsel kan på den annen side føre til for høy kostnadsvekst med tap av konkurranseevne som resultat. Påfølgende tap av markedsandeler vil bidra til et gradvis svakere arbeidsmarked, som også kan rammes av midlertidig bortfall av etterspørsel på andre områder. På denne måten kan situasjoner med press i økonomien bli avløst av perioder der arbeidskraft og andre ressurser ikke utnyttes fullt ut. Erfaringer fra OECD-området tyder på at en stabilitetsorientert økonomisk politikk er viktig for å sikre en god økonomisk utvikling over tid.For å legge til rette for en balansert utvikling i norsk økonomi over tid er det viktig at de ulike delene av den økonomiske politikken spiller på lag. Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret når utsiktene for prisstigning og vekst endrer seg. Pengepolitikken er mer fleksibel enn finanspolitikken og kan reagere raskt når den økonomiske situasjonen tilsier det. Samtidig legger handlingsregelen til rette for at de automatiske stabilisatorene i budsjettet skal få virke. Som følge av godt utbygde fellesskapsordninger er de automatiske stabilisatorene i budsjettet antakelig større i Norge enn i mange andre land. I tillegg åpner handlingsregelen for at budsjettpolitikken også aktivt kan benyttes til å stabilisere produksjon og sysselsetting. Innretningen av budsjettet vil normalt fastsettes ved Stortingets behandlingen av statsbudsjettet på høsten, basert på en vurdering av den økonomiske situasjonen slik den da framstår. Gjennom budsjettåret vil budsjettet kunne endres som følge av ny informasjon eller nye anslag, for eksempel for skatter og avgifter eller utgifter til pensjoner eller andre regelstyrte ordninger. Bevilgninger til kommuner, helseforetak, universiteter, politi mv. holdes i utgangspunktet fast gjennom budsjettåret. Ved store endringer i det økonomiske bildet kan regjeringen vurdere det som nødvendig å foreslå endringer i budsjettpolitikken i løpet av året. Den finanspolitiske tiltakspakken i 2009 er et eksempel på dette. Etter flere år med meget sterk vekst, skjedde det en klar avdemping i aktiviteten i norsk økonomi i 2008. Omslaget ble forsterket av finanskrisen og den svært svake utviklingen internasjonal økonomi. For å dempe virkningene på norsk økonomi, satte myndighetene i Norge og flere andre land i verk omfattende tiltak for å bedre situasjonen i penge- og kredittmarkedene. Blant annet satt Norges Bank tidlig ned styringsrenten og tilførte mer likviditet til bankene. Etter hvert som man fikk bedre oversikt over krisens omfang, ble også finanspolitikken lagt om i mer ekspansiv retning. I arbeidet med den finanspolitiske tiltakspakken la Regjeringen bl.a. vekt på at tiltakene skulle kunne iverksettes raskt og ha virkning på de mest utsatte delene av arbeidsmarkedet, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Siden 2001 har bruken av oljeinntekter svingt rundt 4-prosentbanen, jf. figur 3.2A i Revidert nasjonalbudsjett 2012. Under lavkonjunkturen på begynnelsen av tiåret og under finanskrisen i 2009 lå bruken av oljeinntekter over 4-prosentbanen. Tilsvarende lå bruken av oljepenger lavere enn 4-prosentbanen under høykonjunkturen forut for finanskrisen. I 2011 og 2012 er bruken av oljeinntekter igjen under 4-prosentbanen, av hensyn til kronekursen og konkurranseutsatte virksomheter. En slik innretning av budsjettpolitikken er i tråd med handlingsregelen.