Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1599 (2011-2012)
Innlevert: 13.06.2012
Sendt: 14.06.2012
Besvart: 22.06.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Det vises til svar på spm. 1419 (2011-12). Statsråden skriver at Kommunalbankens innlån fra utlandet ikke skaper eksternt press på norsk økonomi fordi banken "kurssikrer seg i kronemarkedet og låner ut i norske kroner uten valutakursrisiko."
Hvorfor klarer Kommunalbanken å nøytralisere sin tilførsel av utenlandsk kapital til Norge, mens regjeringen mener oljefondet ikke kan tilføre sin kapital fra utlandet uten at det skaper uansvarlig høyt press i norsk økonomi?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Sparingen i Statens pensjonsfond utland er et motstykke til det store overskuddet i vårt driftsregnskap overfor utlandet som eksporten av olje- og gass gir opphav til. Et overskudd i driftsregnskapet kan bare spares i utlandet. Tilsvarende kan vi bare bygge ned de oppsparte utenlandsplasseringene eller ved å bruke dem til å betale for import av varer og tjenester i fremtiden. I den grad sparingen gjøres i de landene vi også vil kjøpe vår import fra. Det vil altså ikke være kronekursrisiko knyttet til plasseringene.
Petroleumsinntektene gir i utgangspunktet grunnlag for å finansiere import. Skal vi også øke bruken av varer og tjenester som vanskelig kan framskaffes gjennom handel med utlandet, må vi enten mobilisere nye innenlandske ressurser eller flytte ressurser fra konkurranseutsatte til skjermede næringer. Slike omstillinger som følge av økt bruk av petroleumsinntekter vil komme i tillegg til de endringene i næringssammensetningen som normalt følger av økonomisk vekst. Desto raskere bruken av petroleumsinntekter trappes opp, jo sterkere vil impulsene i retning av omstillingene ut av industri og andre konkurranseutsatte virksomheter være.
Handlingsregelen legger opp til at vi skal fase oljeinntektene inn i norsk økonomi i tråd med forventet avkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. Dette innebærer at innfasingen skjer gradvis og på en forutsigbar måte, til et nivå som er opprettholdbart over tid. Handlingsregelen er også viktig for å stabilisere forventningene hos aktører i valutamarkedet og næringslivet om innfasingen av oljepenger. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen bidrar på denne måten til en stabil utvikling i norsk økonomi og til at også senere generasjoner får glede av oljeformuen. En høyere bruk av oljepenger vil bidra til økt etterspørsel i økonomien og til en sterkere krone. Det vil først og fremst gå ut over konkurranseutsatte næringer, som vil være viktig for balansen i utenriksøkonomien når petroleumsinntektene etter hvert avtar.
Oljeinntektene er ikke et lån som skal betales tilbake på et senere tidspunkt. Å kurssikre bruken av disse inntektene gir derfor liten mening.