Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1608 (2011-2012)
Innlevert: 14.06.2012
Sendt: 15.06.2012
Besvart: 21.06.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): I Øvre Romerike Tingrett er det nylig avsagt en dom i en sak som en hundeeier hadde avlagt mot Staten etter å ha fått et avlivningsvedtak for sin hund av Politiet, fordi hunden skulle være av ulovlig rase. Avlivningsvedtaket ble kjent ugyldig fordi hunden ikke er av ulovlig rase. Undertegnede har ved en rekke anledninger, også i spørsmål til tidligere justisminister, stilt spørsmål ved politiets kompetanse til å avgjøre hunders rase.
Vil statsråden nå initiere endringer i Politiets praksis i slike saker etter denne dommen?

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg viser til tidligere justisminister Knut Storbergets svar på tilsvarende spørsmål den 18. februar 2010.

«Opplæring og kunnskap om hunders utseende,herunder særlig hunder omfattet av hundeforskriften av 20. august 2004, inngår ikke i grunnutdanningen ved Politihøgskolen. Til tross for dette, vil polititjenestemenn gjennom utførelse av polititjeneste få trening og erfaring som gjør dem i stand til å vurdere omen hund omfattes av raseforbudet som er angitt i forskriften § 1. I ethvert politidistrikt vil det dessuten være personer som gjennom bl.a. hundetjeneste har mer kunnskap om hunder og deres utseende og gemyttenn hva som er vanlig i etaten. Det legges imidlertid til grunn at ikke alle tjenestemenn har behov for slik kunnskap, men at det vil være tilstrekkelig at den kan konsentreres om et lite utvalg.

Før hundeeieren blir pålagt å dokumentere hundensavstamning vil derfor spørsmålet om den omfattes av forbudet normalt vurderes av flere i politidistriktet. I tillegg til dette, har hundeeieren en mulighet til å påklage et eventuelt vedtak til Politidirektoratet, som da vil foreta en ny vurdering av hvorvidt hunden er en farlig hund».

Dersom man er uenig i utfallet av Politidirektoratets klagebehandling, kan saken eventuelt bringes inn for domstolene.

Forarbeidene til hundeforskriften forutsetter ikke en hundesakkyndig vurdering av om det er «tvil om et dyr er farlig hund», men viser til at det er politiets skjønn på stedet som kan utløse dokumentasjonskravet.

Et sentralt hensyn bak bestemmelsen i hundeforskriften § 2 er at man skal ha et regelverk som skal være praktisk for politiet å håndheve. Derfor oppstår dokumentasjonsplikten allerede når det foreligger tvil om man står overfor en ulovlig rase.

Jeg har fått opplyst av Politidirektoratet at de vil komme tilbake til problemstillingen i forbindelse med spørsmål om anke av den aktuelle dommen det her er vist til. Fra Justis- og beredskapsdepartementet side vil det ikke tas initiativ til endringer i politiets praksis i slike saker.