Skriftlig spørsmål fra Bjørn Lødemel (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1609 (2011-2012)
Innlevert: 14.06.2012
Sendt: 15.06.2012
Besvart: 26.06.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bjørn Lødemel (H)

Spørsmål

Bjørn Lødemel (H): Det har kome fram opplysningar om svært lang handsaminstid for sakshandsaming og rettsprosessar i sakar som handlar om pasientskadeerstatning. Ein del av dette skuldast at saker har blitt anka av NPE, og kapasiteten i rettsvesenet.
Kva gjer statsråden for å redusere belastninga som pasientane opplever ved lang sakshandsamingstid og lange rettsprosessar i saker som handlar om pasientskadeerstatning?

Begrunnelse

Stortinget har vedteke ei eigen erstatningsordning for skadar i helsetenestene for å sikre at pasientar får dekka økonomiske tap som følgje av slike skadar. Handsaminga av krav om erstatning tek imidlertid lang tid i Norsk pasientskadeerstatning. Dette er ei stor belastning, særleg for dei pasientane som har store plager og smerter som følgje av skaden. Dersom NPE gjev avslag, og saka ender opp i retten, kan ein også kome i den situasjon at NPE ankar ei avgjerd i pasienten sin favør. Dette fører til ytterlegare utsetting og belastning for pasienten som har fremja krav. Dette bør NPE også vurdere når dei skal avgjere om ei sak skal ankast.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg vil innledningsvis klargjøre noen viktige ansvarsposisjoner og saksbehandlingsprosedyrer knyttet til pasientskadeordningen:

- Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten.

- Klager på vedtak fattet av NPE behandles av Pasientskadenemnda (PSN).

- Pasienter som ikke får medhold i PSN kan bringe saken inn for domstolene.

Departementet mener det er viktig å få ned saksbehandlingstiden i pasientskadeordningen. Norsk pasientskadeerstatning er inne i en positiv utvikling. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er redusert med 8 måneder fra 2009 til 2011. I 2011 ble det avviklet ca. 1000 flere saker enn i 2009. Med mindre det finner sted en sterk vekst i antall nye saker i tiden som kommer, forventer vi at saksbehandlingstiden blir ytterligere redusert i NPE.

Bildet er dessverre mer negativt hos Pasientskadenemnda. Fra 2009 til 2011 har den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden steget fra 9 til 13 måneder. Den største økningen er fra 2010 til 2011. Andelen saker som blir anket inn for PSN har vært stabil i de siste årene. En økning i saksavviklingen i NPE fører således til at flere saker bringes inn for PSN.

Det tar tid å bygge opp en saksbehandlingskapasitet i forvaltningen som står i rimelig forhold til en sterk vekst i antall innkomne saker. Departementet er bekymret for utviklingen i saksbehandlingstiden i Pasientskadenemnda og den samlede gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i pasientskadesakene. Saksfeltet vurderes i de ordinære budsjettprosessene som avgjøres av Stortinget hvert år. Samtidig arbeides det med ulike tiltak for å få ned saksbehandlingstiden i PSN. Et av tiltakene er å styrke bemanningen, et annet er å utvide nemndas kapasitet. I tillegg har vi til vurdering et forslag fra PSN om andre mulige sammensetninger av nemndas medlemmer, herunder om nemnda kan settes sammen av færre medlemmer i enkelte typer saker. Det vurderes også å utvide delegasjonsfullmakten fra nemnda til nemndas sekretariat.

For å oppnå bedre logistikk og raskere flyt i alle ledd i saksbehandlingen har både NPE og PSN igangsatt og videreført egne Lean-prosjekter. Det er bl.a. foretatt organisatoriske grep med økt spesialisering knyttet til medisinsk vurdering, utmåling av erstatningsbeløp og prosedering av rettssaker. Etatene er også opptatt av riktig bruk av medisinsk sakkyndige, herunder forholdet mellom egne ansatte og etablering av avtaler med eksterne sakkyndige. Selv om det er viktig å få redusert saksbehandlingstiden er det samtidig et omforent ønske om ikke å svekke kvaliteten på saksbehandlingen.

Departementet ser det ikke som naturlig å uttale seg om kapasiteten i rettsvesenet, herunder den tid som kan medgå til å beramme saker som ankes. Det er alltid pasientene som først bringer en sak inn for domstolene. Pasienskadenemnda har opplyst at i 2011 ble det avsagt 64 dommer fra tingretten, og om lag 50 pst. av disse ble anket. Pasienten anket 18 av sakene, mens PSN anket 13. I 2012 har pasientene så langt anket 11 saker, mens PSN har anket 6 saker. PSN anker dommer fra tingretten i saker hvor etaten mener at avgjørelsen er uriktig og resultatet ikke er i tråd med gjeldende rett. PSN må ved vurderingen av om en sak skal ankes, se hen til forvaltningens krav til likebehandling. Det er flere forhold som må vurderes i forbindelse med en anke. PSN opplyser at nemnda vil vurdere og ikke anke dersom saken er beheftet med mye usikkerhet og avgjørelsen må basere seg på et betydelig skjønn, eller det har fremkommet nye opplysninger under hovedforhandling som stiller saken i et annet lys. Belastningen som en anke vil medføre for pasienten, er også en del av den totale vurderingen.

I dag ender ca. 10 pst. av alle ferdigbehandlede klagesaker i rettsapparatet. Svært mange saker blir anket videre til lagmannsretten. Det tar derfor i gjennomsnitt lenger tid å få en sak endelig avsluttet nå sammenliknet med tidligere. Pasientskadenemnda frikjennes i om lag 70 pst. av sakene som ender med rettskraftig dom. Andelen trukkede saker utgjør 34 pst., mens andelen forlikte saker er om lag 24 pst.

Jeg vil understreke at Stortinget har besluttet at Pasientskadenemnda og Norsk pasientskadeerstatning har et selvstendig ansvar for å forvalte og fortolke lover og forskrifter på pasientskadeområdet i tråd med gjeldende rett. I det ligger også hensynet til likebehandling. Departementet er etter gjeldende rett, vedtatt av Stortinget, avskåret fra å gripe inn i enkeltsaker.