Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1616 (2011-2012)
Innlevert: 14.06.2012
Sendt: 15.06.2012
Besvart: 22.06.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Mener statsråden det er rimelig at voksne, myndige personer skal kunne motta barnebidrag, og der gjennom "umyndiggjøres", med hensyn til egne valg knyttet til yrke, utdanning og inntekt?

Begrunnelse

Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 66 at begge foreldrene har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne, når barnet selv ikke har midler til det. Foreldre har forsørgingsplikt for barna uavhengig av om de bor sammen med dem eller ikke. Dersom den ene eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet, oppfylles forsørgingsplikten ved at faste pengetilskudd betales til barnet, jf. barneloven § 67. Det er fastslått i barneloven at ingen kan gi avkall på den retten barnet har til forsørgelse. Underholdsplikten varer som hovedregel ut den kalendermåneden barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt eller fastsatt. Det følger av lovens § 68 andre ledd at dersom barnet etter fylte 18 år vil fortsette med vanlig skolegang, har det krav på pengetilskudd for den tiden skolegangen varer.
Slik spørsmålsstiller ser det, er det problematisk med en ordning som ukritisk sier at det er greit å kreve barnebidrag fra foreldre til voksne mennesker som ikke oppfyller vilkårene for å være økonomisk selvforsørget pga. egne valg. Det er nødvendig med en problematisering rundt hele prinsippet som ligger til grunn for denne ordningen, og spørsmålsstiller ber derfor om at statsråden ikke argumenterer med utgangspunkt i § 66 om at begge foreldrene har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning av den enkle grunn at mennesker over 18 år ikke er "barn", men myndige voksne.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 66 at begge foreldrene har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne, når barnet selv ikke har midler til det. Dersom den ene eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet, oppfylles forsørgingsplikten ved at faste pengetilskudd betales til barnet, jf. barneloven § 67. Det er fastslått i barneloven at ingen kan gi avkall på den retten barnet har til forsørgelse. Foreldrenes underholdsplikt etter barneloven §§ 66 og 67 varer som hovedregel ut den måneden barnet fyller 18 år med mindre annet er avtalt eller fastsatt, jf. barnloven § 68.

Dersom ungdommen etter fylte 18 år vil fortsette med skolegang som anses som vanlig, følger det av barneloven § 68 andre ledd at han/hun har krav på pengetilskudd fra sine foreldre så lenge skolegangen varer. Som ”vanlig skolegang” regnes opptil fire års skolegang i videregående skole. Læretiden likestilles fullt ut med skolegang i den videregående skolen. Bestemmelsen henger sammen med retten til videregående opplæring etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (opplæringslova) § 3-1. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, har rett til tre års heltids videregående opplæring. Jeg legger for ordens skyld til at foreldre kan pålegges å yte bidrag til også annen videreutdanning, jf. barneloven § 68 tredje ledd. Dette er imidlertid en svært lite brukt bestemmelse.

Bidrag etter fylte 18 år skal tidsbegrenses, noe som vanligvis vil være til og med den måneden barnet har fullført skolegangen. Bidrag etter fylte 18 år fastsettes således i praksis som oftest for en periode på ikke lenger enn mellom ett til to år. Jeg legger til at bidrag etter fylte 18 år ikke må forstås slik at det bare er spørsmål om å dekke kostnadene knyttet til selve utdannelsen, som for eksempel utgifter til lærebøker mv. - reglene omfatter generelt bidrag til å dekke utgifter i anledning av utdanning, herunder utgifter til livsopphold som mat, klær, bolig mv.

Prinsippet om at foreldre har plikt til å forsørge barna sine under vanlig skolegang har lang historie, fra lovgivningen av 1915 og frem til i dag, og bidrar til å tydeliggjøre foreldres ansvar til å medvirke til at ungdommen fullfører skolegangen og oppnår generell studiekompetanse eller kvalifiserer seg for arbeidslivet. Jeg kan derfor ikke slutte meg til et synspunkt om at virkningen av ordningen med bidrag etter fylte 18 år er at ungdommene ”(…) ”umyndiggjøres”, med hensyn til egne valg knyttet til yrke, utdanning og inntekt”, når ordningen legger til rette for det motsatte.

Jeg registrerer at representanten Horne mener det er ”nødvendig med en problematisering rundt hele prinsippet som ligger til grunn for denne ordningen (…)”. Jeg viser i den forbindelse til svar på skriftlig spørsmål nr. 617 av 13. januar 2011, jf. også behandlingen av Dokument 8:125 S (2010-2011), jf. Innst. S (2010-2011), i Stortinget 31. mai 2011, hvor det er uttalt at det er grunnlag for å vurdere om dagens regler knyttet til fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år fungerer etter hensikten, og om reglene er i tråd med den generelle rettsoppfatningen. Denne gjennomgangen er igangsatt, jf. også orientering i svar på skriftlig spørsmål nr. 718 av 26. januar 2011, men er av ulike årsaker blitt noe forsinket. Gjennomgangen vil bli foretatt på bredt grunnlag, dvs. at ordningen som helhet vil være gjenstand for vurdering, ikke bare enkeltsider av den. I den grad gjennomgangen viser behov for endringer i lov, forskrifter eller praksis, vil de vanlige prosedyrer for regelendringer bli fulgt. Det innebærer at eventuelle forslag til endringer i regelverket vil bli sendt på alminnelig offentlig høring før eventuelle endringer kan vedtas.