Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:1617 (2011-2012)
Innlevert: 14.06.2012
Sendt: 15.06.2012
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 25.06.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Deler statsministeren bekymringen for den økende antisemittisme vi ser i Norge, og hvilke grep vil han ta for å motvirke denne skremmende utviklingen?

Begrunnelse

Flere presseoppslag de senere år har påpekt at vi har en økende antisemittisme i Norge. Denne skremmende utviklingen har også satt Norge i et dårlig lys internasjonalt der mange nå hevder at vi fremstår som det mest antisemittiske land i Europa.
Uttalelser fra den israelske statsviter og forfatter Manfred Gerstenfeld samt brev til norske myndigheter fra tidligere senator nå guvernør Sam Brownback underbygger dette. Også det anerkjente Simon Wiesenthal Center utrykker denne uke sterk bekymring for utviklingen i Norge.
Ifølge oppslag i dagen 14. juni ble en 16 år gammel jødisk gutt nylig brennmerket under en sommeravslutning på skolen. Allerede i 2010 klaget guttens mor om antisemittisk trakassering blant elevene ved skolen til NRK Dagsrevyen uten at dette hjalp. Ifølge oppslaget i Dagen har ikke skolen tatt kontakt med guttens familie etter hendelsen. Guttens mor hevder ifølge avisen at det er tragisk at norske barn i 2012 må skjule sin tilhørighet til Israel og hevder videre at trakasseringen har utartet seg både verbalt og fysisk.
Rapporten "Det kan skje igjen" som kom for snart halvannet år siden om antisemittisme og diskriminering i skolen er ikke fulgt opp på en måte som har gitt de ønskede resultater.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Jeg er bekymret over at minoritetsgrupper i Norge opplever diskriminering. Ingen skal utsettes for trusler, hets eller diskriminering på bakgrunn av sin tro, kulturelle identitet eller av andre årsaker. At jøder utsettes for antisemittisme er uakseptabelt, rettsstridig og forbudt og må motarbeides. Regjeringen gjør mye på anti-diskrimineringsfeltet og vil fortsette dette arbeidet.

I slutten av mai la Holocaustsenteret fram en undersøkelse om den norske befolkningens holdninger til jøder og jødedom på oppdrag fra Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det har i lang tid vært engasjert debatt om holdninger til jøder i Norge. Regjeringen ønsket derfor å få kunnskap om den faktiske situasjonen. Dette er den første undersøkelsen av sitt slag i Norge, og med den foreligger nå et solid kunnskapsgrunnlag om holdninger til jøder. Dette vil være viktig i regjeringens videre arbeid med å hindre diskriminering.

Undersøkelsen viser at 12,5 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot jøder. Resultatene er sammenlignet med lignende undersøkelser i andre Europeiske land, og viser at utbredelsen av antisemittisme i Norge er relativt liten i europeisk sammenheng. Det er likevel ikke noe vi kan slå oss til ro med.

Et mål med undersøkelsen var også å undersøke om befolkningen skiller mellom Israels politikk og jødene som befolkning. Nesten to tredeler av de spurte støtter utsagnet ”Jeg er skuffet over måten jødene, med sin spesielle historie, behandler palestinerne” og 38 prosent likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig. Dette er høye tall. Jøder skal ikke holdes ansvarlig for staten Israels politiske holdninger og handlinger.

Vi har en fireårig handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering. De 66 tiltakene i planen er rettet mot å bekjempe diskriminering som særlig innvandrere og deres barn, samer og nasjonale minoriteter kan oppleve. Jøder er en nasjonal minoritet, og handlingsplanen er basis også for å styrke arbeidet mot antisemittisme. Et av hovedmålene i planen er å øke kunnskapen om diskriminering.

Regjeringen vil vurdere videre innsats i denne sammenheng. Resultatene og anbefalingene fra den nye studien vil være relevant i dette arbeidet. Det gjelder blant annet anbefalingen om å gjenta befolkningsundersøkelsen for å synliggjøre utviklingstrekk.

Det er viktig å motvirke problematferd, rasistiske og diskriminerende holdninger i skolen. Kunnskapsdepartementet jobber i dag med å utvikle et helhetlig opplegg for skolens arbeid med antisemittisme og rasisme. Menneskeverd, rasisme og diskriminering er tema i læreplaner i flere enkeltfag, og antisemittisme er godt forankret i kunnskapsløftets kompetansemål. Tiltak inn i skolen for å redusere mobbing og trakassering gjelder alle elevgrupper, uansett etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Derfor gjelder alle tiltak i skolen som er rettet inn mot å bedre læringsmiljøet også gruppen av jødiske elever.

Kunnskapsdepartementet opprettet i 2010 en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til hvordan skolen kan arbeide systematisk og helhetlig mot antisemittisme, rasisme, og diskriminering. Arbeidsgruppens rapport, Det kan skje igjen, ble lagt fram i januar 2011.

Som en oppfølging av denne har Kunnskapsdepartementet gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å utlyse et oppdrag som skal omfatte utvikling og gjennomføring av et opplæringstilbud rettet mot skoleledere, lærere og elever på ungdomstrinnet. Hensikten med opplæringstilbudet er å forebygge antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger.

Utdanningsdirektoratet har nå foretatt et tildelingsvalg. Klagefristen på tildelingen går ut 25. juni og etter dette vil det bli gjort kjent hvem som har fått oppdraget. Oppdraget skal gjennomføres over tre år, fra høsten 2012 til høsten 2015.

Et annet viktig tiltak er at skolene oppfordres til å løfte Holocaustdagen den 27. januar fram som en nasjonal mobiliseringsdag mot antisemittisme, rasisme og diskriminering.

Vi skal ikke ha en skole der barn opplever å bli utsatt for diskriminering eller ytringer på bakgrunn av sin religiøse, nasjonale eller etniske bakgrunn.