Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1619 (2011-2012)
Innlevert: 15.06.2012
Sendt: 15.06.2012
Besvart: 22.06.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Sysselmannen på Svalbard og Direktoratet for Naturforvaltning har på oppdrag fra Miljøverndepartementet fremmet forskriftsendringer for naturreservatene i de østlige deler av Svalbard. Slik jeg er kjent med disse forslag til endringer, tar de ikke tilstrekkelig hensyn til vurderinger og anbefalinger som er fremmet av arbeidsgrupper oppnevnt for formålet.
Hvordan kan føre-var prinsippet legges til grunn dersom det hersker tvil om at forskningsfaglige anbefalinger er ivaretatt?

Begrunnelse

De østlige delene av Svalbard er i dag effektivt vernet ved Nordaust-Svalbard og Søraust-Svalbard naturreservater som regulerer og i noen områder også forbyr ferdsel og annen virksomhet. Forslaget til forskriftsendringer har vesentlige innstramminger, bl.a. omfattende ferdsels- og ilandstigningsforbud. Lokalbefolkningen på Svalbard, turistnæringen og mange forskere har påpekt at gjeldende forskrifter for naturreservatene er tilstrekkelige for å sikre Svalbards særegne villmarksnatur. Det synes derfor ikke nødvendig å skjerpe vernebestemmelsene ytterligere. Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning har foreslått en uavhengig faglig kvalitetskontroll av forarbeidet, men dette er avvist av statsråden. Statsråden skriver til Akademiet at naturforvaltningen av Svalbard skal bygge på den beste tilgjengelige kunnskap, men også på føre-var prinsippet.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: De store naturreservatene på Øst-Svalbard ble opprettet i 1973, og har som formål å bevare store, urørte naturområder som referanseområder for forskning. Bruken av disse verneområdene på Øst-Svalbard har de siste tiårene økt betydelig, både i reiselivs- og forskningssammenheng. Dette har skapt et behov for å utvikle gode strategier for å balansere bruks- og verneinteressene innenfor rammen av verneformålet, og er bakgrunnen for at det er igangsatt et arbeid med å utarbeide forvaltningsplaner for disse verneområdene.
En forvaltningsplan skal ivareta verneformålet samtidig som den skal legge til rette for bruk som er forenlig med dette formålet. For å oppnå dette er det hensiktsmessig å dele verneområder inn i soner med egne strategier og retningslinjer for hvordan verneformålet skal nås. En slik sonering er den vanlige tilnærmingen til forvaltningsplaner for verneområder på fastlandet, og departementet ser det som formåltjenlig med en slik tilnærming også på Svalbard.
I januar i år sendte Sysselmannen et forslag til forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard til Direktoratet for naturforvaltning for faglig godkjenning. Samtidig ble endringer i verneforskriften som er nødvendige for å iverksette forvaltningsplanen også oversendt til direktoratet
Prosessen med å utarbeide en forvaltningsplan for Øst-Svalbard har pågått siden høsten 2010. Arbeidet har hatt en prosjektorganisering der ulike brukerinteressene fra starten ble invitert til å delta aktivt i arbeidet. Flere arbeidsgrupper og en referansegruppe har vært nedsatt og har kommet med innspill til planen. En av arbeidsgruppene har vurdert forholdet til forskningen og forskningsinteressene spesielt. Sysselmannen har i tillegg basert seg på fagrapporter og utredninger om miljøverdiene i områdene, kunnskap om artenes sårbarhet, statistikk om ferdsel og bruk, og undersøkelser av slitasje og påvirkning av dyreliv. Sysselmannen har fått gode tilbakemeldinger på denne arbeidsformen.
Verneområdene på Øst-Svalbard er fredet som naturreservater. Dette er et strengt vern som innebærer at man aksepterer liten grad av påvirkning, eller risiko for påvirkning av miljøet og verneverdiene som følge av lokal virksomhet. At en viktig del av formålet med vernet er at disse områdene skal være uberørte referanseområder for forskning understreker betydningen av dette. Føre-var-prinsippet er et grunnleggende prinsipp i svalbardmiljøloven, og tillegges stor vekt i forvaltningen av verneområdene.
Prosessen med utarbeidelse av utkast til forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard har vært en svært inkluderende prosess, og forslaget bygger i stor grad på de innspill som har kommet fra referansegruppen og arbeidsgruppene som har vært nedsatt. Det er ikke uvanlig at det er interessemotsetninger mellom ulike brukerinteresser i vernede områder, og ulike syn på hvordan disse interessene bør avveies innenfor rammen av verneformålet. At alle brukerinteressene har vært involvert betyr således ikke at alle har fått fullt ut gjennomslag for sitt syn og sine interesser.
Jeg er også kjent med at det er delte meninger i forskningsmiljøene både om hvor strengt ferdsel og annen aktivitet skal reguleres i naturreservatene på Øst-Svalbard, og om den faglige begrunnelsen for de tiltak som foreslås. Slik uenighet og usikkerhet gjør ikke føre-var prinsippet mindre viktig, men understreker snarere behovet for å anvende dette prinsippet der man ikke har sikker kunnskap.
I begrunnelsen for spørsmålet legges det til grunn at forskriftsutkastet innebærer ”vesentlige innstramminger, bl.a. omfattende ferdsels- og ilandstigningsforbud”. På Kong Karls Land, som er det viktigste hi-området for isbjørn i denne delen av Arktis, har det vært ferdselsforbud siden 1980-tallet. Dette vil bli videreført, men representerer ikke noen innstramming i forhold til dagens situasjon. I det forslaget sysselmannen har lagt frem foreslås det i tillegg opprettet to soner med ferdselsforbud i perioden 15. mai – 15. august av hensyn til sårbart fugle- og dyreliv. Sysselmannen har også foreslått å opprette to referanseområder for forskning der det innføres melde- og rapporteringsplikt for ferdsel. Direktoratet for naturforvaltning har bedt om at det også sendes på høring en alternativ regulering i disse referanseområdene, der det innføres en søknadsplikt for ferdsel, samtidig som det kan gis tillatelse til ferdsel når dette ikke forringer områdets verdi som referanseområde eller på annen måte er i strid med verneformålet. De foreslåtte referanseområdene ligger i områder som i dag er svært lite besøkt.
Uansett hvilket alternativ man til slutt lander på, vil størstedelen av naturreservatene være åpne for forskere, turister og lokalbefolkning på samme måte som i dag.
I begrunnelsen for spørsmålet vises det også til at Norsk Vitenskapsakademi for Polarforskning har foreslått en uavhengig faglig kvalitetskontroll av forarbeidet for forslaget til forvaltningsplan, og at dette er avvist av meg.
Saken vil med det første bli sendt på bred høring fra Sysselmannen. Gjennom denne høringen vil også interesserte parter som ikke har vært med i prosessen med utarbeidelse av forvaltningsplanen, få mulighet til å uttale seg og komme med innspill. Jeg ser på denne bakgrunn ikke noe behov for en egen granskningsgruppe for å kontrollere den faglige kvaliteten til forarbeidene for forvaltningsplanen, slik Norsk Vitenskapsakademi for Polarforskning har tatt til orde for. Etter mitt syn er høringsrunden den naturlige prosessen for å innhente synspunkter på dette.