Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1630 (2011-2012)
Innlevert: 15.06.2012
Sendt: 18.06.2012
Besvart: 25.06.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): I svar på spørsmål 1419 (2011-12) sier finansministeren at et helhetlig budsjett ivaretar hensyn til balansert utvikling i økonomien. Det skapes et inntrykk av at all statlig pengebruk skjer innenfor budsjettet. Det er et faktum at staten i snitt bruker ca 30-40 mrd kr utenfor statsbudsjett.
Når så store summer går utenfor handlingsregelen, hvordan kan man da sikre at man ivaretar en balansert utvikling i økonomien?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: I tråd med bevilgningsreglementet vedtatt av Stortinget i 2005, inneholder budsjettet ”alle statlige utgifter og inntekter knyttet til virksomheter og tiltak som får sine utgifter og inntekter fastsatt ved Stortingets bevilgningsvedtak”. Budsjettet inneholder således også poster som ikke omfattes av handlingsregelen.

Handlingsregelen innebærer at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. av fondskapitalen. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet dekkes ved en overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget i forbindelse med behandlingen av nysaldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet omfatter alle statsbudsjettets inntekter og utgifter før lånetransaksjoner og utenom petroleumsvirksomhet.

Handlingsregelen legger til rette for en balansert utvikling i norsk økonomi:

- Statsbudsjettet skjermes fra virkningene av svingninger i petroleumspriser. Innbetalingene fra petroleumsvirksomheten til staten plasseres i Statens pensjonsfond utland, mens det over tid er den forventede realavkastningen som skal brukes. Dermed får kortsiktige endringer i olje- og gasspriser lite å si for budsjettpolitikken, samtidig som petroleumsformuen også kommer framtidige generasjoner til gode.

- Handlingsregelen legger til rette for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter, i takt med veksten i fondet. Ved store endringer i fondskapitalen, eller i forhold som påvirker det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, skal konsekvensene for bruken av petroleumsinntekter jevnes ut over flere år. En jevn innfasing av petroleumsinntektene bidrar til å redusere faren for brå og store omstillinger mellom konkurranseutsatte og skjermede næringer.

- De automatiske stabilisatorene i budsjettet får virke. Den løpende bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, og ikke det oljekorrigerte underskuddet. Dette innebærer at overføringene fra fondet til budsjettet tillates å øke når skatteinntektene faller i en lavkonjunktur, mens det er omvendt i en høykonjunktur. På den måten skjermes budsjettets utgiftsside fra konjunkturelle svingninger i skatteinntektene.

- Handlingsregelen åpner for at budsjettpolitikken kan benyttes til å stabilisere produksjon og sysselsetting. I perioder med høy ledighet kan en bruke mer enn forventet realavkastning av fondskapitalen for å stimulere produksjon og sysselsetting. Motsatt kan det være behov for å holde igjen i finanspolitikken i perioder med høy aktivitet i økonomien.

- Handlingsregelen og fondskonstruksjonen bidrar til å stabilisere markedet for norske kroner. Gjennom oljefondet blir en stor del av statens inntekter fra olje og gass investert i utlandet. Ved at valutainntektene plasseres i utlandet, legges det til rette for bedre balanse i markedet for norske kroner. Virkningen på kronekursen av svingninger i oljeprisen dempes.

- Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet om bruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi. På den måten støtter rammeverket for finanspolitikken opp under pengepolitikken og legger et grunnlag for stabile forventninger, bl.a. i valutamarkedet.

Statlige lånetransaksjoner og statens utgifter til petroleumsvirksomhet omfattes ikke av de rammene handlingsregelen setter. Også endringer i slike poster vil kunne påvirke aktiviteten i norsk økonomi. Som støtte for Regjeringens vurderinger av budsjettets innretning utarbeides det derfor anslag for utviklingen i norsk økonomi, jf. omtale i nasjonalbudsjettene.

Siden 2001 har bruken av oljeinntekter svingt rundt 4-prosentbanen, jf. figur 3.2A i Revidert nasjonalbudsjett 2012. Under lavkonjunkturen på begynnelsen av tiåret og under finanskrisen i 2009 lå bruken av oljeinntekter over 4-prosentbanen. Tilsvarende lå bruken av oljepenger lavere enn 4-prosentbanen under høykonjunkturen forut for finanskrisen. I 2011 og 2012 er bruken av oljeinntekter igjen brakt under 4-prosentbanen, av hensyn til kronekursen og konkurranseutsatte virksomheter. Bruken av oljeinntekter har således bidratt til å stabilisere den økonomiske utviklingen, i tråd med handlingsregelen.

Utviklingen i norsk økonomi har vært god de siste årene. Etter tilbakeslaget under finanskrisen har det nå vært vekst i fastlandsøkonomien rundt det normale i ni kvartaler. Sysselsettingen har tatt seg godt opp. Ledigheten utgjør rundt 3¼ pst. av arbeidsstyrken. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene og langt under nivåene i de fleste andre industriland. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene i en situasjon der usikkerheten i internasjonal økonomi er betydelig. Vårt viktigste forsvarsverk i denne situasjonen er en fortsatt god styring av egen økonomi.