Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1648 (2011-2012) Innlevert: 19.06.2012 Sendt: 20.06.2012 Besvart: 25.06.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Christian Tybring-Gjedde (FrP): I debatten om revidert statsbudsjett hevdet statsråd Schjøtt-Pedersen at FrP har to handlingsregler. Det er riktig at FrPs regel omtaler pengebruk både innenfor statsbudsjettet og utenfor statsbudsjettet, noe som regjeringen omtaler for "formueomplassering" og praktiserer i stort monn. Når dette av regjeringen oppfattes som to regler, betyr det at regjeringen ikke har noen formell regel eller standpunkt som regulerer hvor mye oljepenger som i dag kan brukes på såkalt formueomplassering?
Sigbjørn Johnsen: Midlene i Statens pensjonsfond kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen svarer til det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, slik det blir fastsatt ved Stortingets behandling av nysaldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet omfatter alle statsbudsjettets inntekter og utgifter før lånetransaksjoner og utenom petroleumsvirksomhet. Handlingsregelen innebærer at dette underskuddet over tid skal være lik forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, beregnet til 4 pst. av fondskapitalen. Tilførsel av egenkapital til statsselskaper eller kjøp av aksjer hentes således ikke fra Pensjonsfondet, slik det antydes i spørsmålet. Kapitaltransaksjoner påvirker imidlertid sammensetningen av statens finansformue utenom Pensjonsfondet. For at handlingsregelen og det finanspolitiske rammeverket skal kunne oppfylle sine formål, kan det ikke etableres ordninger der ordinære statlige utgifter finansieres på annen måte enn ved bevilgninger over streken. Det gjelder også utgifter til samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak innenfor bl.a. utdanning, forskning, helse og infrastruktur. Et helhetlig perspektiv på budsjettet, der alle inntekts- og utgiftsposter ses innenfor en samlet og forsvarlig ramme, legger til rette for at de valgene som gjøres i budsjettet gjenspeiler reelle politiske prioriteringer mellom ulike formål i dag og i framtiden.