Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1651 (2011-2012)
Innlevert: 21.06.2012
Sendt: 21.06.2012
Besvart: 26.06.2012 av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I hvilken grad er det meningen at barn skal forsørge seg selv og familien, altså bruke opp sin sparekapital, for eksempel arv, på bolig og livsopphold for seg og sin familie, dersom overformynderiet disponerer pengene til et barn og overformynderiet hindrer familien å bruke pengene, kan da Husbanken likevel regne pengene som disponible når de vurderer om en familie skal få bostøtte, og vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket dersom familier rammes slik?

Begrunnelse

En mor forteller at hennes barn arvet sin far for 4 år siden. Pengene barna arvet står hos overformynderiet. Husbankens melder så om kutt i bostøtten til mor med henvisning til penger barna har arvet, men som verken mor eller barn disponerer da disse er i overformynderiets varetekt. Overformynderiet avviser at mor kan benytte arven til å dekke løpende utgifter. Dette medfører en situasjon der en familie i en vanskelig situasjon nektes bostøtte med henvisning til penger de rent faktisk ikke disponerer.
Dette fører familien inn i en fortvilet situasjon der de ikke får den bostøtten de normalt skulle hatt, og ikke har noen mulighet til å kompensere for bortfallet av bostøtte fordi arvepengene det vises til selvsagt ikke er tilgjengelige for bruk.
Det er også et vesentlig spørsmål hvorvidt barns inntekt og formue skal regnes som del av foreldrenes økonomi når bostøtte skal utmåles. Normalt er det ikke meningen at barn skal forsørge sine foreldre, det er derfor viktig med en klar praksis knyttet til ordningen med bostøtte.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: I utgangspunktet er bostøtten en strengt behovsprøvet ordning. Inntekt og formue til alle medlemmene i husstanden inngår i beregningen av støtten.
Ved omleggingen av bostøtten i 2009 ble reglene endret ved å innføre et fribeløp for hjemmeboende barns inntekter, jf. St. prp. nr. 11 (2008-2009) Ei styrkt bustøtte. For tiden er fribeløpet 30 000 kroner per barn per år. Begrunnelsen var at det kunne virke urimelig at barn i økonomisk vanskeligstilte familier ikke skulle kunne ha inntekter uten at det fikk konsekvenser for beregningen av bostøtte, og at en slik praksis ville kunne bidra til stigmatisering av barna. På den annen side er det rimelig at hjemmeboende barn som har høye inntekter bidrar til å dekke husstandens boutgifter. Barns inntekter over 30 000 kroner inngår derfor i beregning av bostøtte.
Hjemmeboende barns formue inngår tilsvarende i husstandens samlede formue ved beregning av bostøtte. 16 prosent av husstandens netto formue utover gitte fribeløp tillegges hustandens inntekt. Fribeløpet for leietakere er 250 000 kroner, mens fribeløpet for boligeiere er liknet verdi av egen bolig opp til 500 000 kroner.
Den nylig vedtatte lov om bostøtte var i 2011 på høring sammen med noen forslag til endringer i forskriften. Det ble blant annet foreslått å innføre en ny regel i forskriften slik at formue i særlige tilfeller til barn som blir forvaltet av overformynderiet kan holdes utenfor beregningen av bostøtte, som for eksempel skadeerstatning. Høringsinstansene støttet en slik regel, men flere mente at regelen var for snever. De mente at også andre typer formue burde holdes utenfor beregningen og at enkelte typer formue burde holdes utenfor for alle umyndige medlemmer i husstanden, og ikke bare for barn. Spørsmålet vurderes nå i departementet for eventuelt å endre forskriften slik at enkelte typer formuer skal kunne holdes utenfor beregningen av bostøtte.