Borghild Tenden (V): Er statsråden enig i at utlendingsloven § 76 annet ledd om at “Departementet kan heller ikke instruere Utlendingsnemnda om lovtolkning eller skjønnsutøvelse” medfører at politiske signaler ikke skal oppfattes som direktiver eller noe UNE er bundet av og at markante endringer av dagens praksis må skje gjennom lov- eller forskriftsendring?
Begrunnelse
8. juni la regjeringen fram stortingsmeldingen Barn på flukt. Meldingen skal ifølge regjeringen bidra til kunnskap og en balansert diskusjon om hvilke tiltak som best kan ivareta barn på flukt.
På s. 12 i stortingsmeldingen kan vi lese at:
”Regjeringen mener dagens regelverk om oppholdstillatelse til barn på grunn av tilknytning opparbeidet gjennom lang botid i Norge er hensiktsmessig”.
Men på s. 13 står det likevel at:
”For å sikre likebehandling og en praksis som ivaretar hensynet til barnets beste i tråd med lovgivers hensikt, ønsker Regjeringen å klargjøre gjeldende bestemmelse om opphold på grunn av barns tilknytning til Norge”.
På s. 62 står det i meldingen at:
”Regjeringen mener generelt at terskelen for å gi en tillatelse på humanitært grunnlag må være høy, fordi en liberal praksis kan få stor betydning for den samlede innvandringen til Norge.”
En utlending bryter utlendingsloven dersom vedkommende oppholder seg i riket uten gyldig oppholdstillatelse.
Brudd på utlendingsloven kan i dag føre til utvisning, jf utlendingsloven § 66. Brudd på utlendingsloven er i dag ikke et argument for å få opphold på humanitært grunnlag. Venstre har flere ganger foreslått at botid i riket bør være et hensyn som utlendingsmyndighetene kan tillegge vekt ved avgjørelse av om opphold kan gis på humanitært grunnlag, jf. Utlendingsloven § 38 annet ledd. Undertegnede kan ikke se at stortingsmeldingen gir svar på om regjeringen ønsker en endring fra dagens praksis på dette punktet.