Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1667 (2011-2012)
Innlevert: 22.06.2012
Sendt: 25.06.2012
Besvart: 27.06.2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Mener statsråden at det er riktig at Fiskeridirektoratet kan fatte vedtak på tvers av Stortingets føringer og vedtak omkring nasjonale laksefjorder, og som i tillegg er i strid med lokalpolitiske prioriteringer?

Begrunnelse

Altafjorden ble i st.prp. nr. 79 (2001 - 2002) utpekt til nasjonal laksefjord for å verne villaksen. Alta kommune og Finnmark Fylke har fulgt opp dette gjennom sine vedtak i kommunestyre og fylkesting.
En av konsekvensene av vernet var at et av oppdrettsselskapene måtte flytte oppdrettsvirksomheten ut av Altafjorden.
Som en oppfølging av stortingsvedtaket om nasjonale laksefjorder, besluttet Alta kommune ved rulleringen av kommuneplanens arealdel at det ikke skulle legges til rette for økt oppdrettsaktivitet i Altafjorden. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 21.06.2011.
Oppdrettsselskapet NRS Finnmark AS søkte om økt oppdrettsvolum på to lokaliteter i Altafjorden med samlet volumøkning på 3600 tonn MTB. Kommunens høringsuttalelse anbefalte at det ikke ble gitt tillatelse til økt volum. Fylkeskommunen er vedtaksmyndighet, og fylkesutvalget støttet kommunens standpunkt og avslo søknaden. NRS Finnmark AS anket avslaget inn for Fiskeridirektoratet som nå har innvilget søknad om økt oppdrettsvolum i Altafjorden. Direktoratets vedtak er endelig og kan ikke påklages. Stortinget innfører restriksjoner og begrensninger for Altafjorden, som gjennom arealplanprosessene i Alta kommune følges opp med føringen om at kommunen ikke ønsker økt oppdrettsvolum i fjorden. Deretter kommer staten ved Fiskeridirektoratet og pålegger kommunen økt oppdrettsvolum på tvers av både stortingsvedtak og kommunale og fylkeskommunale vedtak. Kommunens beslutning om ikke å legge til rette for økt oppdrettsvirksomhet i Altafjorden er en direkte oppfølging av stortingsvedtaket. Kommunen satte av nye arealer i kommuneplanens arealdel til oppdrett, med den gjensidige forståelsen med næringa at dette ble gjort for å sikre sunnere og mer miljøvennlige anlegg ved at en skulle kunne flytte på oppdrettsfisken mellom lokalitetene, uten noen form for volumøkning.
En konsekvens av fiskeridirektoratets avgjørelse, vil kunne være en fordobling av volum oppdrettslaks i Altafjorden. Med den risiko som er forbundet med rømning, lakselus og forurensning av miljøet. Kommunen er sterkt bekymret for hvilke konsekvenser vedtaket kan få for Altafjorden.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Vedtakene representanten sikter til er etter det jeg kan forstå Fiskeridirektoratets vedtak 2. og 23. april 2012, der direktoratet behandlet klager fra NRS Finnmark AS og innvilger en utvidelse av maksimalt tillatt biomasse (MTB) på lokalitetene Mortensnes (fra 2 700 til 3 600 tonn) og Lille Kufjord (fra 1 800 til 3 120 tonn).

Jeg vil først bemerke at angjeldende lokaliteter ligger i Altafjorden, men at de er lokalisert utenfor grensen til den nasjonale laksefjorden. Der gjelder naturligvis ikke beskyttelsesregimet som Stortinget har fastsatt for de nasjonale laksefjordene, og som er nedfelt i forskrift vedtatt av Fiskeri- og kystdepartementet. Vedtakene innebærer for øvrig ikke at selskapet totalt får ha stående større mengde fisk i sjøen enn tidligere, og vil sannsynligvis medføre at selskapet ved eventuell full utnyttelse av disse to lokalitetene, samtidig må redusere mengde stående biomasse på andre lokaliteter. Vedtakene det her er snakk om kan derfor ikke sammenlignes med kapasitetsutvidelsen som aktørene i Troms og Finnmark ble gitt adgang til i 2011.

Saken er behandlet etter akvakulturloven, og har på vanlig måte også vært behandlet av sektormyndigheter iht. deres regelverk. Mattilsynet, Kystverket og Fylkesmannen har gitt nødvendige tillatelser for utvidelsene etter sine regelverk. Sistnevnte har gitt utslippstillatelser etter forurensningsloven og mener videre at biomasseøkningene vil være miljømessig forsvarlig, også tatt i betraktning naturmangfoldlovens bestemmelser. Forholdet til Altafjorden som nasjonal laksefjord er nøye vurdert.

Jeg kan ikke se at direktoratets vedtak skulle være i strid med Stortingets føringer.

Når det gjelder spørsmålet om vedtaket er i strid med lokalpolitiske føringer, vil jeg først vise til at Alta kommune har planlagt de aktuelle områdene til akvakultur i gjeldende kommuneplan for Alta kommune. Denne planen er endelig vedtatt av kommunestyret i Alta og trådte i kraft så sent som juni 2011. Fiskeridirektoratet har forholdt seg til gjeldende og juridisk bindende kommuneplan, og fattet vedtak i tråd med denne. For øvrig vil jeg vise til følgende fra ett av de aktuelle vedtakene fra direktoratet:

”Kommunene står i utgangspunktet fritt til å bestemme innholdet i kommuneplanens arealdel. Tilsvarende står de fritt til å endre og oppheve en vedtatt arealplan. Selv om kompetansen til å vedta kommuneplanens arealdel med rettsvirkninger ligger hos kommunestyret, følger det av plan- og bygningsloven at den arealbruk som blir vedtatt, må ha vært på høring og vært utlagt til offentlig ettersyn. Dette skyldes at private og offentlige som berøres av vedtaket, skal ha hatt anledning til å komme med sine motforestillinger.



Når et areal i en vedtatt kommuneplan er avsatt til akvakultur etter plan og bygningsloven § 11-7. Nr. 6, med underformål akvakultur, og det ikke er knyttet bestemmelser til arealformålet etter plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 3, ligger det ikke til kommunen å bestemme hvor mye biomasse som skal tillates på den enkelte lokalitet.



Avslutningsvis vil Fiskeridirektoratet bemerke at fastsettelse av biomasse og biomassetak på lokaliteter er en faglig vurdering og reguleres av gjeldende sektorlovgivning fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet, og det tilligger fiskerimyndighetene, herunder fylkeskommunen å avgjøre om tillatelse til økning av MTB skal gis.”

Jeg kan ikke se at dette bygger på feil forståelse av regelverket som gjelder for tildeling av lokaliteter til akvakultur.