Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1692 (2011-2012)
Innlevert: 28.06.2012
Sendt: 28.06.2012
Besvart: 02.07.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): I Dagbladet 26.juni 2012 viste en ny undersøkelse fra Boston University i USAS at 2 til 3 alkoholenheter pr dag for kvinner og 3 til 4 alkoholenheter pr dag for menn gav økt lykke. Dette er altså enda en undersøkelse som tydelig slår fast at et moderat alkoholforbruk er positivt.
Er statsråden enig i at et moderat forbruk av alkohol har positive helsemessige sider og vil statsråden ta initiativ til at denne typen forskning og undersøkelser blir gjort kjent og tatt hensyn til ved utforming av norsk alkoholpolitikk?

Begrunnelse

Trivsel og lykke er som kjent positivt i forhold til en god folkehelse. I et oppslag i Dagbladet 26.juni 2012, vises det til en undersøkelse foretatt av forskere ved Boston University School of Medicine. Studien omfattet 5404 personer i 50-årene, og viser at middelaldrende mennesker har en bedre livskvalitet om de drikker to glass vin hver dag (inntil 14 enheter i uken) enn de som ikke drikker i det hele tatt.
Studien viser at middelaldrende som hadde et jevnt moderat alkoholinntak scoret bedre på målingsfaktorer på både bevegelighet, finmotorikk, forståelsesevne og følelse enn de som avsto helt fra alkohol. Forskerne bak undersøkelsen konkluderte med at studien viste en klar relasjon mellom regelmessig moderat alkoholforbruk og livskvalitet for middelaldrende.
I 2009 konkluderte også en spansk forskningsrapport publisert i British Medical Journal, at moderat alkoholkonsum kan ha forebyggende effekt mot hjertekrampe og hjerteinfarkt.
Studien som lå til grunn for denne rapporten omfattet 15 500 menn og 26 000 kvinner i alderen 29 til 69 år, og Spania har også en av verdens laveste rater for koronare hjertesykdommer, herunder hjerteinfarkt.
Samme år konkluderte en studie utført av forskere ved Wake Forest University i USA at moderat alkoholkonsum også motvirker demens hos eldre. Denne undersøkelsen omfattet 3069 personer over 75 år, og her var også moderat alkoholkonsum stipulert til 14 enheter per uke.
Spørreren mener moderat alkoholkonsum har positiv effekt på folkehelsen slik dette fremkommer i disse undersøkelsene. For å endre på det norske drikkemønsteret er også tilgjengelighet og pris i forhold til alkohol noe man bør vurdere fra forskjellige sider.
Viner i Bag-In-Box (BIB) , blant vanlige folk omtalt som pappvin, er blitt mer og mer populære blant forbrukerne. Det er to grunner til denne populariteten i den ene er nyttevekten er lavere enn vanlige vinflasker, og den andre at innholdet kan drikkes over en lengre tidsperiode. Spørreren mener pappvin virker modererende på det daglige konsumet og håper statsråden vil ta dette til etterretning, og eventuelt gjøre pappvin mer tilgjengelig, for eksempel i landets matvarebutikker.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg er enig med representanten Hagesæter i at utformingen av alkoholpolitikken må ta hensyn til det totale kunnskapsgrunnlaget på feltet. Det er også riktig, som represenanten Hagesæter påpeker, at alkohol, ved moderat bruk, kan ha beskyttende effekt for enkelte sykdommer i visse aldersgrupper. På den annen side har alkohol negativ effekt for mange sykdommer.

Når Verdens helseorganisasjon beregner hvor stor andel av sykdomsbyrden i befolkningen som kan tilskrives bruk av alkohol, medregnes de beskyttende effektene. Likevel kommer alkohol svært dårlig ut. I land med høy gjennomsnittsinntekt er alkohol regnet som den nest viktigste risikofaktor for tap av friske leveår. De negative effektene er dessverre langt større enn de positive.

Alkohol er ingen vanlig vare. Mange har positive opplevelser knyttet til alkohol. Likevel er det slik at alkohol kan påføre både den som drikker, og mange andre, ulike former for skader. Ikke minst rammes barn og andre pårørende når de utsettes for det jeg kaller for passiv drikking.

Det er veldokumentert at et høyt alkoholkonsum øker risikoen for avhengighet og sykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdommer, flere krefttyper, skrumplever, føtalt alkoholsyndrom og psykiske lidelser. I tillegg kommer akutte skader som følge av blant annet vold og promillekjøring.

Stordrikkere har høyere risiko for helseskader knyttet til alkoholbruk enn de som har et moderat forbruk. Likevel er det ikke slik at det er de med høyest konsum som står for det meste av sykdomsbyrden knyttet til alkohol. En rekke undersøkelser viser at langt over halvparten av akutte skader rammer personer utenfor gruppen som drikker mest. Alkoholbruk har dermed betydelige omkostninger – ikke bare for den enkelte, men for samfunnet.

Det er også veldokumentert at å begrense tilgjengeligheten til alkohol med befolkningsrettede virkemidler som monopol, bevillingsordninger, avgifter og aldersgrenser, har positiv effekt på totalforbruket og på skadeomfanget. Ikke minst av hensyn til de som utsettes for passiv drikking, må vi søke å begrense totalkonsumet. Regjeringen vil videreføre en politikk som baserer seg på disse veldokumenterte virkemidlene, jf. Meld. St. 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk.

Representanten Hagesæter peker på at såkalt pappvin er blitt stadig mer populært. Dette er riktig. Omsetningen av vin er mer enn fordoblet de siste 20 årene, og i 2009 stod såkalt pappvin for 55 prosent av vinsalget. Jeg er derimot ikke enig i Hagesæters analyse, og de forslag han kommer med i den anledning. Det er holdepunkter for å anta at pappvin fører til økt konsum, ikke redusert. Dette fordi pappvin gir anledning til å ta ett eller noen få glass ofte, uten å åpne en hel flaske. Kartongen gir heller ikke den samme oversikt over hvor mye man faktisk drikker, som det en flaske gir. Jeg ønsker verken å forby pappvin – eller åpne for at det kan selges fra matvarebutikken

Regjeringen legger en kunnskapsbasert rusmiddelpolitikk til grunn. På dette området er det godt faglig begrunnet i internasjonal litteratur at befolkningsrettede tiltak er de mest kostnadseffektive virkemidlene.