Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Totale offentlige kostnader knyttet til person- og godstransport for de ulike transportformene (vei, bane, sjø og fly) er svært ulik. Persontransport på bane får f. eks. betydelig statlig støtte gjennom de årlige bevilgninger til JBV og til kjøp av persontransport med tog mens persontransport med ekspressbuss ikke får offentlig støtte.
Hvordan vil statsråden sørge for at prioriteringer av ulike transportformer i ny NTP 2014 - 2023 i større grad og på en tydelig måte styres av offentlige kostnader knyttet til person- og godstransport?

Svar

Marit Arnstad: Samferdselsdepartementet bidrar til utvikling av et moderne og fremtidsrettet transportnett på flere områder. I tillegg til direkte bevilgninger til Statens vegvesen og Jernbaneverket gjennom de årlige budsjettproposisjonene styres Avinor som et aksjeselskap. Avinor mottar ikke bevilgninger over statsbudsjettet. Det er Fiskeri- og kystdepartementet som har ansvar for havner og farleder.
De årlige bevilgningene til Statens vegvesen og Jernbaneverket går til investeringer, drift og vedlikehold av infrastrukturen, og skal bidra til effektiv utnyttelse og forbedring av denne. Disse bevilgningene er basert på de rammer som er trukket opp i Nasjonal transportplan og som presenteres for Stortinget hvert fjerde år. Neste Nasjonal transportplan legges etter planen frem for Stortinget våren 2013.
Fylkeskommunene og Oslo kommune har hovedansvaret for å finansiere lokal kollektivtransport, blant annet bussruter, T-bane, trikk og lokale båtruter. Staten kjøper i tillegg enkelte transporttjenester på persontransportsiden som det ikke er mulig å drive på rent kommersielt grunnlag. Bakgrunnen for at staten bidrar med slike kjøp er å sikre et transporttilbud der bedriftsøkonomiske hensyn ikke vil gi et tilstrekkelig godt tilbud. Det statlige kjøpet bidrar til å oppnå flere av målene i transportpolitikken, ikke minst målene om fremkommelighet og miljø. I hovedsak dreier dette seg om innenlandske flyruter, kystruten Bergen-Kirkenes (Hurtigruten) og persontransporttjenester med tog. Staten kan også bidra med virkemidler og tiltak som; kollektivfelt, utvikling av knutepunkt samt sykkel- og gangveg. Sammen med fylkeskommunene kan staten også i de største byområdene utarbeide planer for sammenhengende sykkel- og kollektivfelt på riks- og fylkesveg.
Det statlige kjøpet av persontransporttjenester har økt kraftig de senere år, blant annet som følge av økt reisebehov, økt krav til transporttilbud og økte kostnader. De statlige midlene til slike kjøp inngår ikke i den rammen som er trukket opp i Nasjonal transportplan.
Persontransport med ekspressbuss er i hovedsak et kommersielt tilbud og mottar ikke direkte støtte over statsbudsjettet. Disse bussene bruker også fylkesvegnettet, og statens oppgave er blant annet å sikre gode overganger mellom fylkes- og riksveger, og sørge for effektive og funksjonelle knutepunkt.
Når det gjelder transport av gods – som også tas opp i representantens spørsmål – finnes det ikke statlige støtteordninger som tilsvarer ordningene med kjøp av persontransporttjenester.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Spørsmål

Svar