Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1699 (2011-2012)
Innlevert: 29.06.2012
Sendt: 29.06.2012
Besvart: 07.08.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): På hvilke måter vil statsråden forsikre seg om at den verdifulle kompetansen ved Norsk Diabetikersenter ikke går tapt som følge av Helse Sør-Øst sin reduserte støtte og mener statsråden det totale tilbudet til diabetespasienter vil svekkes eller styrkes som følge av kuttene?

Begrunnelse

Norsk Diabetikersenter er en helseinstitusjon for opplæring og behandling av personer med diabetes type 1. Den privateide stiftelsen drives i dag med offentlig støtte. Norsk Diabetikersenter samarbeider med den øvrige helsetjenesten og Norges Diabetesforbund. Senteret innehar en meget god helsefaglig kompetanse som er oppbygd gjennom mange år, og legene ved senteret er til en hver tid godt oppdaterte på sykdommen. Alle legene ved senteret er professorer ved OUS og er både nasjonalt og internasjonalt kjent og respektert for sin kompetanse. Brukerne av senteret er svært fornøyde med behandlingstilbudet, og mange brukere er blitt jevnlig fulgt opp gjennom mange år. Denne langsiktigheten er meget viktig i et forebyggende perspektiv i forhold til en rekke alvorlige og dyre senkomplikasjoner som følger med diabetes. Diabetes type I skal behandles innen spesialisthelsetjenesten. Senteret er billigere i drift enn poliklinikker ved sykehus. De opererer med samme takster som det offentlige, men har liten administrasjon og høy effektivitet.
Spørsmålsstiller har mottatt flere henvendelser om at støtten til Norsk Diabetessenter reduseres. Reduksjonen i støtte fra Helse Sør-Øst medfører en kraftig reduksjon i tilbudet både i antall konsultasjoner og i gruppe- og kursvirksomheten ved senteret. I tillegg kan ikke senteret ta imot nye pasienter i en tid flere og flere får diabetes og Norge er på diabetestoppen i verden. Flere pasienter blir henvist til andre poliklinikker, men det meldes om sprengt kapasitet flere steder med lange ventelister.
De regionale helseforetakenes avtaler om kjøp av tjenester fra private aktører har bidratt til kortere ventetid for pasientene og bedre utnyttelse av de samlede ressursene i helsesektoren. Spørsmålsstiller er bekymret for at viktig kompetanse vil gå tapt som følge av kuttene i støtten flere private aktører nå blir utsatt for fra de regionale helseforetakene. Spørsmålsstiller mener små spesialiserte medisinske sentre er helt nødvendig, og et viktig supplement og korrektiv til offentlige helsetjenester, for å opprettholde høy kompetanse på mange ulike sykdommer, og private sentre er viktige bidragsytere for å realisere helsepolitiske mål.
Spørsmålsstiller er kjent med at Helse Sør-Øst har bevilget 570 000 kr. i 2012 i ekstrabevilgninger etter forhandlinger med senteret, men dette er ikke tilstrekkelig til å opprettholde et godt nok tilbud og flere pasienter må derfor avvises.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Helse Sør-Øst har i dialog med senterets ledelse blitt enige om en økning i kontraktssummen for 2012. I følge Helse Sør-Øst har ledelsen for Norsk Diabetikersenter uttrykt at de er fornøyd med dette og at økningen innebærer en sikring av driften fremover.
Helse Sør-Øst RHF har orientert meg om at Norsk Diabetikersenter gjennom mange år har gitt verdifull og god tjeneste til pasienter med diabetes type 1. Senteret var tidlig ute og mente at behandling med insulin alene ikke var godt nok, men at det er like viktig med opplæring, undervisning og tilrettelegging av behandlingen. I løpet av de siste 10-15 årene har det skjedd en omfattende desentralisert oppbygging av tverrfaglig kompetanse innen behandling og oppfølging av pasienter med diabetes. Helse Sør-Øst samarbeider med Norsk Diabetikersenter om senterets rolle i et helhetlig, desentralisert behandlingsforløp for pasienter med diabetes type 1.
Ifølge de Nasjonale faglige retningslinjene Diabetes-forebygging, diagnostikk og behandling (Helsedirektoratet, IS-1674, 2009)skal ”alle barn med diabetes i Norge får sin primærbehandling ved den lokale barneavdeling, og følges opp av diabetesteam ved barnepoliklinikk eller hos barnelege med spesiell kompetanse innen diabetes”. Dette følges opp i Helse Sør-Øst ved at helseforetakene har egen tverrfaglig diabetespoliklinikk for diagnostisering, behandling og oppfølging av barn og unge med diabetes, og egen diabetespoliklinikk for oppfølging av voksne med diabetes type 1 og 2. Voksne pasienter med diabetes type 2 blir primært fulgt opp i kommunehelsetjenesten, men henvises ved behov til spesialisthelsetjenesten. I tillegg til den kontinuerlige individuelle veiledningen som skjer i helseforetakene og i primærhelsetjenesten, får pasienter med diabetes opplæring i grupper. Helseforetakene har etablert lærings- og mestringssentre (LMS) og de fleste har diabetesteam med kurs for type 1- og type 2-diabetes.
I tråd med intensjonen med Samhandlingsreformen skal opplæring, undervisning og tilrettelegging av behandlingsopplegget til pasienter med diabetes gis nær der pasientene bor, i samarbeid mellom de ulike helseforetakene og kommunene. De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for nødvendig og forsvarlig spesialisthelsetjeneste til befolkningen i sin region herunder samarbeid med kommunene for å gi et best mulig helhetlig tilbud til pasientene.
Dette innebærer omstilling av arbeidsformer også for Norsk Diabetikersenter. Etter min mening vil en slik samarbeidsmodell mellom helseforetakene og kommunene styrke tilbudet til pasienter med diabetes.