Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1706 (2011-2012)
Innlevert: 01.08.2012
Sendt: 01.08.2012
Besvart: 09.08.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Gitt Politidirektoratets store antall feilregistreringer av hatkriminalitet og de store mørketallene for manglende anmeldelser, hvordan vil statsråden sørge for et forsvarlig kompetanse- og ressursnivå for hatkriminalitet blant landets operative politistyrker og for Politihøgskolens nyutdannede som i dag ikke mottar noen obligatorisk undervisning om emnet?

Begrunnelse

Politihøgskolens bachelorstudium har i 2012 ingen obligatorisk undervisning om hatkriminalitet, emnet inngår ikke hverken i målformuleringer eller i pensum.
I politidirektoratets rapporter om hatkriminalitet i januar 2009 og 2010 fremgår det at det fremdeles er et stort antall feilkodinger til tross for endringer foretatt så tidlig som høsten 2006. Det fremgår av rapporten fra januar 2009 at anbefalingene som er gitt skal skje innenfor dagens ordning og med dagens ressurser.
Politidirektoratet anbefaler i sin rapport å benytte en ordning lignende den svenske, men påpeker samtidig at dette ikke kan gjennomføres innenfor dagens ressursrammer. Politidirektoratet skriver videre at om innføring av ordningen utsettes til straffesakssystemene skal skifte ut, bør det vurderes iverksatt midlertidige tiltak innenfor dagens registreringsordning snarest mulig, slik at denne gir et mer dekkende bilde av utfordringene knyttet til hatmotivert kriminalitet i Norge.
I følge svensk politi har svenske politistudenter siden 2001 fått opplæring i å identifisere og etterforske hatkriminalitet. Politiansatte som besvarer den nasjonale svenske polititelefonen får kontinuerlig utdannelse om hatkriminalitet for å bli bedre på å oppdage motiv for hatkriminalitet.
I Stockholm opprettet man i 2007 en egen etterforskningsgruppe for hatkriminalitet, som ble omgjort til en permanent ordning etter kun ett år.
Den svenske hatvoldgruppen har i dag etterforskere med spesialkompetanse på hatkriminalitet som jobber med å utrede og etterforske hatkriminalitet, utvikle og tilby etter- og videreutdanning internt i politiet og spre kunnskap og informasjon om hatkriminalitet både eksternt og internt.
Den svenske hatvoldgruppen har i 2012 en kostnad på 3,718 millioner svenske kroner.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Regjeringen tar hatkriminalitet på alvor. For å styrke kunnskapen om og oppfølgingen av denne type kriminalitet ble det fra høsten 2006 innført en særskilt koding av hatkriminalitet i politiets straffesakssystem. Det som kodes er offerets subjektive oppfatning av motivet for den straffbare handlingen. Alle typer lovbrudd kan i utgangspunktet kodes med et slikt motiv.

Politidirektoratet har for årene 2007-2009 foretatt en grundig gjennomgang av alle registrerte anmeldelser hvor det er kodet et hatkriminelt motiv. Rapporter i de enkelte anmeldelser er lest. Den grundige gjennomgangen ble gjort blant annet for å se om begrepet er forstått riktig av de som koder i politi- og lensmannsetaten. Denne gjennomgangen viste, som representanten riktig påpeker i sitt spørsmål, at det var en del feilregistreringer.

For å bøte på dette har Politidirektoratet opplyst at det våren 2010 ble gjort flere endringer for å bedre registreringen av hatkriminalitet.

Fra og med 2012 innføres hatkriminalitet som en kategori i årsstatistikk og halvårsstatistikk over anmeldte lovbrudd fra Politidirektoratet. Tall for første halvår 2012 er presentert i rapporten «Kommenterte STRASAK-tall. Første halvår 2012» som ble offentliggjort i juli i år. Rapporten ligger på politiets nettsider (www.politi.no). Gjennomgangen av statistikken tyder i følge Politidirektoratet på at antall feilregistreringer har gått ned og at kunnskapen om hvordan begrepet hatkriminalitet skal forstås, og hvordan dette skal kodes, er i ferd med å feste seg i politi- og lensmannsetaten.

Det er viktig å styrke kunnskapen om hatkriminalitet i politiet. Dette må sees i sammenheng med den generelle kunnskapen og bevisstheten om mangfoldet i befolkningen. Dette har vært og fortsetter å være en satsning både overfor ansatte i politi- og lensmannsetaten og gjennom politiutdanningen ved Politihøgskolen. I politidistriktene er det gode erfaringer med «Bevisshet gir trygghet», som er et bevisstgjøringsprogram for ansatte med formål å sikre at publikums møte med politiet oppleves trygt, rettferdig og tillitsvekkende. Her gjennomgås temaer som bl.a. diskriminering, fordommer, stereotypier og førsteinntrykk. Bevissthet om mangfold vektlegges også gjennomgående i politiutdanningen.

Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom tilskuddsordningen for kriminalitetsforebyggende tiltak/prosjekter, som ble utlyst i mars 2012, bevilget midler til prosjektet «Rosa kompetanse justis» i regi av LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Målet med prosjektet er å styrke og effektivisere det forebyggende arbeidet mot hatkriminalitet generelt, samt rette et særlig fokus mot hatkriminalitet rettet mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-befolkningen). Prosjektet har både mål om å styrke kunnskapen om hatkriminalitet i politiet, samt å bidra til at flere ofre for hatkriminalitet faktisk anmelder dette til politiet.

Prosjektet ble startet opp i 2011 med midler fra Justis- og beredskapsdepartementet, og har fått gode tilbakemeldinger fra politiet. I den første fasen av prosjektet (2011) ble det blant annet utviklet et undervisningsopplegg for politiet, som er forsøkt ut i Oslo politidistrikt. I den neste fasen av prosjektet (2012- ) satses det på videre skolering av ansatte i politiet. Det legges opp til et bredt samarbeid med ledere og mangfoldskontakter i alle politidistrikter. Det er opprettet en styringsgruppe for prosjektet hvor blant annet Universitetet i Oslo, Politihøgskolen, Politidirektoratet og Det kriminalitetsforebyggende råd er representert.

Jeg vil følge utviklingen på dette feltet og vurdere ytterligere tiltak.