Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1717 (2011-2012)
Innlevert: 01.08.2012
Sendt: 02.08.2012
Besvart: 14.08.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Vil nye ordninger som skal erstatte dagens ordning for særfradrag sikre at pasienter ikke faller mellom to stoler og får en dårligere økonomisk situasjon enn i dag?

Begrunnelse

Ifølge pasientorganisasjonen Norsk Thyroideaforbund er det mange av deres medlemmer som opplever plager selv etter at de har fått adekvat behandling. De forteller at de må fyre mer i huset fordi de fryser så mye, må ha mer fysioterapi pga. muskel- og leddsmerter, ekstra tilskudd til mineraler og vitaminer og utgifter til mestringskurs for å nevne noe. Med dagens ordning vil store dokumenterbare utgifter gi rett til særfradrag. Nylig viste TV2 et oppslag med en revmatisk pasient som nå blir sterkt hemmet i dagliglivet fordi hun ikke selv kan dekke store sykdomsutgifter. Dette er utgifter hun til nå har fått kompensert gjennom særfradraget, som regjeringen foreslo fjernet/endret, men det ble da sagt at de samme gruppene skulle nyte godt av endringen.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter innebærer at skattytere som i inntektsåret har hatt usedvanlig store utgifter på grunn av sykdom eller annen varig svakhet, kan få fradrag for sykdomsutgiftene i alminnelig inntekt. Forutsetningen er at utgiftene utgjør minst 9 180 kroner, og at skatteyteren kan dokumentere eller på annen måte sannsynliggjøre utgiftene.
Både brukerorganisasjonene og skatte- og helsemyndighetene er enige om at særfradragsordningen fungerer dårlig. Fradraget henger i liten grad sammen med helsefaglige vurderinger og prioriteringer, og overprøver i praksis i flere tilfeller disse. Fordelingsegenskapene er uheldige, ikke minst fordi ordningen utelukker personer med så lav inntekt at de ikke betaler skatt. Reglene i særfradragsordningen er videre uklare og lite gjennomsiktige, både for skattyter og skattemyndigheter. Konsekvensen er at forskjellsbehandling forekommer, selv om Skatteetaten bruker store ressurser på ordningen.
Stortinget har vedtatt at særfradragsordningen for store sykdomsutgifter skal fases ut over en periode på 3 år. Midlene som frigjøres ved avvikling av ordningen skal brukes til å styrke eksisterende ordninger på utgiftssiden. I 2012 har støtten som gis til tannbehandling, boligtilpasning og transport blitt økt. Støttebeløpene på disse tre områdene samsvarer i hovedsak med den støtten som ble gitt til tannbehandling, boligtilpasning og transport gjennom særfradraget, og som nå er tatt ut av ordningen. I tillegg vil styrking av folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling også treffe mange av de samme brukerne som i særfradragsordningen. Dette er positivt, selv om det ikke er et mål i seg selv ved avvikling av særfradragsordningen at midler som overføres til utgiftssiden skal treffe de samme personene. Det er også bevilget 2,5 mill. kroner til Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og å oppdage diabetes tidlig.
Resterende proveny knyttet til avvikling av særfradragsordningen disponeres i statsbudsjettet for 2013 og 2014. Bruken av midler vurderes i dialog med brukerorganisasjoner.
Dersom avvikling av særfradragsordningen medfører uforutsette konsekvenser for enkelte grupper, skal de berørte departementene vurdere om det er mulig å gjøre enkelte endringer på stønadsområdet i tråd med de til enhver tid gjeldende helsepolitiske prioriteringer og innenfor eksisterende budsjettmessige rammer.