Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1718 (2011-2012)
Innlevert: 01.08.2012
Sendt: 02.08.2012
Besvart: 16.08.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Mange pasienter føler seg merkbart mer opplagte etter oppstart CPAP- behandling hjemme. De får mer energi på jobb, i privatliv og noen kan også få overskudd nok til å trene og dermed få større mulighet til å gå ned i vekt.
Har man vurdert å la også pasienter med mild grad av søvnapnesyndrom få mulighet til CPAP- behandling?

Begrunnelse

Obstruktiv Søvnapnesyndrom er en lidelse som forårsaker redusert livskvalitet. Snorking og søvnighet på dagtid er kardinalsymptomene. Andre kjente følgetilstander er økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt. Det er beregnet en økt dødelighet ved antall pustestopp/apneer over 20 pr sovende time. Moderat og alvorlig grad av obstruktivt søvnapnesyndrom pleier å bli symptomlindret med CPAP- behandling. De milde gradene av lidelsen som defineres med apnefrekvens mellom 6- 20 pr time eller SO2- metning under 80- 85, blir vanligvis ikke tilbudt CPAP- behandling. I en del tilfeller er grensen mellom obstruktivt søvnapnesyndrom og KOLS noe uklare.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det finnes flere ulike tiltak for pasienter med obstruktiv søvnapnesyndrom, herunder kirurgisk intervensjon og livsstilintervensjon og CPAP-behandling. Ved CPAP-behandling brukes et apparat som gir kontinuerlig luftveisovertrykk. Apparatet anses som et behandlingshjelpemiddel.
Behandlingshjelpemidler er en del av et aktivt medisinsk behandlingsopplegg som tilbys av spesialisthelsetjenesten. Fra 1. januar 2003 ble ansvaret for og finansieringen av nærmere angitte behandlingshjelpemidler overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a skal de regionale helseforetakene sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innenfor helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. Dette ansvaret omfatter også spesialisthelsetjeneste som foregår i hjemmet. Dette innebærer at det regionale helseforetaket skal sørge for behandlingshjelpemidler til bruk i hjemmet, dersom dette er nødvendig i forbindelse med medisinsk behandling.
Helsedirektoratet har utarbeidet en prioriteringsveileder for Øre- nese- halssykdommer, hode- og halskirurgi (IS-1713). I denne prioriteringsveilederen er søvnapné (søvnapnoe) og CPAP-behandling omtalt. Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder. Denne og øvrige prioriteringsveiledere blir revidert på grunnlag av de erfaringene som den praktiske bruken gir, og i tråd med utviklingen på de ulike fagområdene.
Hvorvidt det vil være indikasjon for en konkret behandling i det enkelte tilfelle hos en pasient med søvnapné, må vurderes individuelt for den enkelte pasient. Dette vil også gjelde tilbud om CPAP. Det er en helhetlig vurdering av pasientens tilstand og eventuelle tilleggsfaktorer som er av betydning for hvorvidt en konkret pasient bør tilbys CPAP-behandling. En pasient som får avslag på søknad om behandlingshjelpemiddel, herunder CPAP, har adgang til å påklage vedtaket. Klage skal framsettes overfor det regionale helseforetaket.
Jeg forutsetter at spesialisthelsetjenesten yter relevante og forsvarlige tjenester, også til denne pasientgruppen.