Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Jeg viser til spørsmål, begrunnelse og svar i dokument nr.15:1689 (2011- 2012) om dagens beskatning ved salg av jord mens det er aktiv drift på gården. Finansministeren svarer at han vil videreføre dagens praksis. Selv om dette medfører at bruk legges ned.
Spørsmålene til landbruksministeren er om han er mener at dagens skattepraksis ved salg av jord på aktive bruk er til beste for landbruket, og hvor lenge må et gårdsbruk ha vært avviklet og lagt ned før en kan selge jord slik at skattesatsen blir på 28 %?

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Regjeringen arbeider kontinuerlig for å utvikle et skattesystem som kombinerer det å skaffe staten nødvendige inntekter til fellesgoder med en god og rettferdig fordeling. Samtidig er det viktig å gi næringslivet rammebetingelser som gir utvikling, produksjon og verdiskaping.
Likebehandling mellom de ulike beskatningsmodellene, hhv. foretaksmodellen og aksjonær- og deltakermodellen, er et viktig hensyn bak behandlingen av kapitalgevinster og -tap ved beregning av personinntektsgrunnlaget, slik finansministeren redegjorde for i sitt svar til dokument nr. 15:1689 (2011-2012).
Prinsippet i skattereformen om at kapitalinntekter og inntekter fra arbeid bør skattlegges likt var det bred politisk enighet om i Stortinget. Når det imidlertid kommer innspill om uheldige utslag av skatteregelverket, vurderes disse forhold av det/de aktuelle departementer.
Når det gjelder landbruket, vil jeg i denne sammenheng vise til at det er fastsatt enkelte unntak fra de generelle bestemmelsene om personinntektsbeskatning for gevinst ved realisering av næringseiendom. Dette gjelder for salg av gårdsbruk innenfor nærmeste familie. Det er også innført unntak for gevinst fra tomtesalg, når samlet gevinst i inntektsåret er lavere enn 150.000 kroner. Slik gevinst skattlegges bare som kapitalinntekt (28 %).
Jeg vil også vise til at gevinst fra et tomtesalg fra et enkeltpersonforetak i jordbruket vil kunne føres til gevinst- og tapskonto. Da vil gevinsten skattemessig kunne fordeles over 5 år. Det vil ha betydning for hvor stor del av en gevinst som eventuelt blir beskattet med toppskatt. Dessuten vil den utsatte skatten kunne gi renteinntekter i 5-årsperioden som også innebærer at gjennomsnittlig skatteprosent reduseres. Dersom eiendommen eies av ektefeller i fellesskap, vil gevinsten også kunne deles mellom ektefellene. Dermed vil man ytterligere kunne redusere eventuell toppskatt.
Det er stilt spørsmål om hvor lenge et gårdsbruk må ha vært avviklet og lagt ned før en kan selge jord slik at skattesatsen blir på 28 prosent. Spørsmålet har vært oversendt Finansdepartementet som fagdepartement for skattesaker. Landbruks- og matdepartementet har mottatt følgende svar til Deres spørsmål:

”Det er stilt spørsmål om hvor lenge et gårdsbruk må ha vært avviklet og lagt ned før en kan selge jord slik at skattesatsen blir på 28 prosent. Til dette skal det bemerkes at hvorvidt skattyter har opphørt med en virksomhet beror på en helhetsvurdering hvor det bl.a. tas hensyn til aktivitetsnivået, bruttoinntekt og om driftsmidlene er solgt osv. Hvis en eiendom ikke har vært brukt til jordbruksformål i et aktuelt inntektsår, må det vurderes konkret om dette er et varig opphør, eller om opphøret bare er av midlertidig karakter.
I utgangspunktet anses avviklingen av virksomheten som en del av virksomheten. Det vil si at inntekter knyttet til avviklingsprosessen, slik som gevinster ved salg av driftsmidler, skal anses innvunnet i virksomheten og dermed beskattes som virksomhetsinntekt.”

Med utgangspunkt i at en jordeier over tid ikke kan ha hatt aktiv drift på et areal før det eventuelt vil være mulig å få skattlagt en gevinst bare som kapitalinntekt, legger jeg til grunn at dette ikke er en ordning som stimulerer til nedlegging av gårdsbruk.
I denne sammenheng vil jeg vise til at vi i jordloven har bestemmelser som krever at dyrka mark skal drives, dvs. at jordbruksareal ikke skal legges brakk. På generelt grunnlag vil jeg også vise til at regjeringen arbeider aktivt for at minst mulig jordbruksareal skal omreguleres til tomter og bygges ned. Det er viktig å ivareta naturgrunnlaget for at vi skal kunne oppfylle målsettingene om matsikkerhet og økt produksjon av jordbruksvarer i Norge.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Svar