Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:1720 (2011-2012)
Innlevert: 02.08.2012
Sendt: 02.08.2012
Rette vedkommende: Miljøvernministeren
Besvart: 09.08.2012 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Utvendig brann er årsaken til at mange Norske kirker blir nedbrent. Mye er gjort for å opplyse om gode tekniske tiltak. Biokjemi Norge har i mange år arbeidet med passiv brannsikring og har utviklet en vannbasert isolerende, brannhemmende lakk. Lakken er blitt brukt på mange viktige bygg i Norge. Ved henvendelse til Riksantikvaren om bruk av lakken så ber de om dokumentasjon på hva som skjer etter 100 år.
Vil statsråden ta initiativ til å få vurdert om lakken egner seg og kan få godkjenning som brannsikring også for kirker?

Begrunnelse

Utvendig brannsikring av våre kirkebygg kan hindre at kirker blir total skadet når brannen starter på utsiden. Den brannhemmende lakken er blitt brukt på blant annet Den Norske Operaen i Bjørvika, Nobelinstituttet, Nobels Fredssenter, Jernbaneskolen i Oslo, Bølgeveggen på Kilden i Kristiansand og mange flere bygg i inn og utland. Produktet er godkjent av Efectis Nederland som samarbeider med SINTEF. En test viser at lakken gir beskyttelse på treverk mot brann i 66 minutter. I mange tilfeller vil dette stoffet gjøre det mulig å slokke en brann før den blir for omfattende. Ved brannsikring, vedlikehold og renovering av verna og fredete kirker så er det Riksantikvaren som er godkjenningsmyndighet hvilke produkter som kan brukes. Det er derfor viktig at lakken godkjennes av Riksantikvaren. Når produsenten av produktet henvender seg til Riksantikvaren for å presentere produktet og få det godkjent som et godt brannhemmende tiltak så blir dette besvart med ett ubesvarlige motspørsmål, hva skjer om 100 år? At en søknad om godkjenning av produktet ikke blir besvart på en mer seriøs måte er for meg ganske håpløst. Produktet er godkjent og brukt av den engelske Riksantikvaren, og ble sist brukt på en altertavle fra 11-hundre tallet.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Jeg har fått oversendt ovennevnte spørsmål fra kirkeministeren som rette statsråd. Stortingsrepresentant Thorsen spør om jeg vil ta initiativ til å få vurdert om en spesiell type lakk egner seg og kan få godkjenning som brannsikring også for kirker. Begrunnelsen for spørsmålet er at produsenten skal ha henvendt seg til Riksantikvaren for presentasjon og godkjenning av produktet.
La meg først få redegjøre for Riksantikvarens rolle i saker som gjelder brannsikring, vedlikehold og renovering av fredete og verneverdige kirker. Når det gjelder de kirkene som er fredet etter kulturminneloven, kan Riksantikvaren som rette myndighet stille vilkår når de fatter vedtak i sakene. Dette omfatter også dokumentert materialbruk og håndverksteknikker, dersom dette oppfattes som avgjørende for formålet med fredningen. Tilsvarende kan de også nekte slik bruk dersom dette ikke er dokumentert. Dette vurderes på individuelt grunnlag fra sak til sak. Når det gjelder øvrige kirker Riksantikvaren er i befatning med, reguleres dette i henhold til det såkalte kirkerundskrivet (T-3/2000 Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø). Riksantikvaren er rådgivende overfor biskopen, som fatter endelig vedtak om vedlikehold og brannsikring. Riksantikvarens rolle er ikke å vurdere og godkjenne ulike typer produkter på markedet, selv om det kan være god grunner til å bruke disse produktene.
På bakgrunn av dette er det derfor ikke aktuelt for meg å involvere meg i en vurdering og godkjenning av dette eller andre brannhemmende produkter på markedet.