Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1734 (2011-2012)
Innlevert: 08.08.2012
Sendt: 09.08.2012
Besvart: 20.08.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Har Oljeskattekontoret et spesielt fokus rettet mot internfaktureringer mellom nærstående selskaper og har skattemyndighetene avdekket urimelig internfakturering og fakturering mellom nærstående selskaper?

Begrunnelse

Det er store forskjeller mellom skattesystemet som gjelder for oljeutvinning og all annen virksomhet i Norge. Ikke bare er skattesatsene vesentlig høyere for oljevirksomhet, petroleumsskattereglene har svært gunstige avskrivningsregler og inneholder også andre avvikende elementer som stimulerer til et høyt investeringsnivå. I realiteten avlaster staten den enkelte aktør for mye av risikoen ved leting. Selskaper som opererer innenfor flere ulike skatteregimer vil ofte kunne tjene på å henføre kostnader dit fradragene er størst og inntekter dit beskatningen er lavest. Med særskatten på utvinning og rørledningstransport, og tilsvarende store fradrag for kostnader på dette området vil overfakturering ikke bare føre til betydelig skattetap for staten, men også stimulere til store skjevheter mellom ordinært næringsliv og oljerelatert virksomhet i Norge. Et konsern med selskaper som opererer innen begge skattesystem kan man lett sitte igjen med netto utbetaling fra staten dersom det overfaktureres.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Selskaper som driver utvinningsvirksomhet og rørledningstransport på norsk kontinentalsokkel, skattlegges etter reglene i petroleumsskatteloven, og med en særlig høy skattesats (78 prosent). Bakgrunnen for den høye skatten er at petroleumsressursene tilhører den norske staten og skal komme hele samfunnet til gode.
Mange av utvinningsselskapene på kontinentalsokkelen er integrerte selskaper eller inngår i konsern som driver både utvinningsvirksomhet og annen virksomhet. Slik annen virksomhet, typisk ulike former for foredling eller videresalg av petroleum i Norge eller utlandet, blir skattlagt etter alminnelige regler med langt lavere skattesats enn petroleumsutvinning. Selskapene har derfor sterke incentiver til å redusere særskattepliktig inntekt ved å avtale priser i transaksjoner med nærstående (internprising) som avviker fra det som ville blitt avtalt mellom uavhengige parter (armlengdeprisen).
Disse forholdene medfører at det stilles store krav til ligningskontrollen av selskapene som driver petroleumsvirksomhet. Det er opprettet sentrale ligningsmyndigheter (Oljeskattekontoret, Oljeskattenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt) med høy kompetanse innenfor juss, regnskap og økonomi. Som følge av den store satsforskjellen, gjelder mange av problemstillingene som oppstår ved ligningen internprising. Ved fastsettingen av skattepliktig inntekt tar ligningsmyndighetene utgangspunkt i fakturerte priser mv. Ligningsmyndighetene kan likevel fravike fakturerte priser og fastsette skattepliktig inntekt ved skjønn dersom avtalt pris mellom nærstående selskaper avviker fra armlengdeprisen. Ved ligningen av petroleumsselskapene for inntektsåret 2010 ble det samlet foretatt rundt 260 fravikelser som førte til at petroleumsselskapenes skattbare inntekt økte med i underkant av 3 milliarder kroner. Av dette beløpet er 1,8 milliarder kroner knyttet til kjøp og salg av varer og tjenester mellom to nærstående selskaper. Dersom et selskap ikke aksepterer ligningsmyndighetenes avgjørelse, kan saken bringes inn for domstolene. Oljeskattekontoret har til enhver tid flere saker som står for domstolene. En betydelig andel av sakene som er brakt inn for domstolene opp gjennom årene gjelder spørsmål om internprising og tilordning av inntekt og kostnader mellom petroleumsvirksomheten og annen virksomhet.
For å lette verdsettingen av petroleum for skatteformål er det for øvrig etablert en ordning med normpriser som fastsettes administrativt av et uavhengig organ, Petroleumsprisrådet. Fastsatte normpriser legges til grunn av ligningsmyndighetene ved beregningen av skattepliktig inntekt. Så langt er normpriser fastsatt hovedsaklig for råolje. Det er videre innført en særlig opplysningsplikt for petroleumsselskapene for salg av naturgass utvunnet på norsk sokkel. Formålet med opplysningsplikten er å gi ligningsmyndighetene et bedre grunnlag for å vurdere om prisen ved salg av gass til nærstående selskap er markedsmessig.
Det framgår over at internprising er et svært viktig kontrollområde for oljeskattemyndighetene, og at ligningsmyndighetene fraviker selskapenes påstand i tilfeller der de kommer til at avtalte vilkår avviker fra det som ville blitt avtalt i uavhengige forhold.