Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1738 (2011-2012)
Innlevert: 10.08.2012
Sendt: 10.08.2012
Besvart: 16.08.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Eldre arbeidsledige som ikke har tjent opp rett til pensjon før fylte 67 år står snart uten inntekt. Statsrådens tidligere forsikringer om at dette ikke skulle skje stemmer ikke med det de langtidsledige opplever. Mange frykter å ende opp som sosialklienter, eller helt uten inntekt.
Hva mener statsråden en person som uforskyldt mistet jobben 62 år gammel for 2 år siden skal leve av etter opphevelsen av Folketrygdloven§ 4-17, og var opphevelsen ment å ramme de som ikke har mulighet til å ta ut pensjon fra fylte 64 år?

Begrunnelse

Jeg viser til tidligere spørsmål: Besvart: 27.10.2010, Dok.nr. 15:1496 (2010-2011) og Dok.nr. 15:300 (2010-2011). Alle offentlig ansatte slipper å komme i denne situasjonen, men det rammer de som uforskyldt mister sin arbeidsplass i private virksomheter, og spesielt hardt rammer det de som ikke har opptjent rettigheter i folketrygden til å ta ut tidlig pensjon. Denne gruppa er på ingen måte ivaretatt etter at særordningen ble opphevet. Ut i fra forarbeidene til opphevelsen av § 4-17, var avskaffelsen av denne begrunnet med at man søkte å hindre at personer mellom 62 og 67 år skulle misbruke ordningen ved innføring av ny pensjonsordning. Regjeringen søkte altså å hindre at personer som etter nye pensjonsregler kunne ta ut tidligpensjon ikke gjorde dette, men heller valgte å benytte seg av § 4-17. Når saken var til behandling ble det ikke klargjort for stortinget fullt ut om hvilke konsekvenser opphevelsen av § 4-17 ville få for de som ikke har mulighet til å ta ut pensjon før fylte 67 år. Det er spesielt mange kvinner som er i den situasjonen, da det tidligere var vanlig for kvinner å være hjemmearbeidende når barna var små, eller de har hatt deltidsarbeid. Et eksempel er en kvinne som mistet jobben i september 2010. På det lokale NAV kontoret opplyste de henne om at hun ville ha et sikkerhetsnett dersom hun ikke klarte å få seg ny jobb i løpet av 2 år. NAV opplyste da at hun ville gå inn på ordningen for personer over 64 år, og motta dagpenger til hun kunne ta ut pensjon. Hun har deltatt på diverse kurs og tiltak hos NAV i toårsperioden som snart er slutt. Hun har høy kompetanse som sekretær, og har selv søkt utallige jobber, men har kun fått en 30 % stilling som kokk gjennom bekjente. Det er ikke nok til å leve av. NAV har ifølge kvinnen konsekvent vært avvisende, og hun opplever seg som en ”kasteball” frem og tilbake mellom ulike etater. Hun forteller at ingen vil svare på spørsmålene hun stiller, da de sier de ikke kjenner regelverket, de legger på røret og svarer ikke når hun eller sønnen som forsøker å hjelpe henne ringer tilbake. Hun har uforskyldt havnet i en vanskelig livssituasjon og føler ikke at NAV bidrar til å lette situasjonen, snarere tvert imot. Statsråden har tidligere forsikret om at gruppen som berøres av avviklingen av særreglene skal få tidlig og kvalifisert oppfølging med sikte på overgang til arbeid. NAV har i dette tilfelle ikke vært til hjelp med å skaffe arbeid, og hun har den siste tiden gjort utallige forsøk på å få svar på hva som vil skje når dagpengene løper ut om 6 uker, og om hvorvidt en slik regel rett og slett må være lovstridig på grunn av dens tilbakevirkende kraft i forhold til alle dagpengemottakere som hadde fylt 62 år før 1.1.2011. Jeg antar at det er vurdert lovligheten av overgangsregelen, men endringen har helt klart fått tilbakevirkende effekt til ugunst for denne kvinnen, og personer som er i samme situasjon. Folketrygdens § 4-17 var gjeldende på det tidspunkt denne kvinnen begynte mottak av dagpenger, og siden forarbeidene til opphevelsen av § 4-17 knytter personer mellom 62 og 67 år til regelen stiller flere seg nå spørsmålet om opphevelsen kan være lovstridig jfr. Grunnloven § 97. Statsråden har tidligere svart meg:

”Arbeidsdepartementet vil følge konsekvensene av utfasingen av særreglene nøye, og vil be etaten rapportere særskilt på utviklingen, med særlig fokus på den gruppen som ikke kommer over i jobb eller ikke har rett til pensjon før fylte 67 år.”

Opphevelsen av § 4-17 og overgangsregelen fører til at en uskyldig tredjepart blir hardt rammet. Hvis regjeringen har oversett denne uheldige virkningen av opphevelsen av § 4-17 bør det snarest foretas endringer som sikrer eldre arbeidsledige inntekt. Jeg ber statsråden om et klart svar på inntektsmulighetene til de som ikke kan ta ut pensjon, og som på tross av iherdig innsats ikke får ny jobb i løpet av 2 år, eller si hvorfor regjeringen vil ramme denne gruppen.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Regjeringen har et mål om at flest mulig skal arbeide. Personer utenfor arbeidslivet skal kunne komme inn i arbeid, personer i arbeidslivet skal kunne fastholde jobben, og flere av dem som er i arbeid skal kunne arbeide lenger. Å ha et arbeid er meningsfylt i seg selv. Å arbeide lenger er nødvendig for å sikre et bærekraftig pensjonssystem.
Dagens dagpengeregler innebærer at dagpenger gis i inntil to år, men vi har tidligere hatt et unntak som innebar at eldre over 64 år i praksis kunne få dagpenger i inntil fem år. Unntaket var begrunnet i at mennesker som ble ledige få år før antatt pensjon kunne møte særlige utfordringer i arbeidssøkingen. De hadde derfor mulighet for å kunne motta dagpenger helt fram til fylte 67 år. Særreglene for dagpengemottakere over 64 år ble avviklet med virkning fra 1. januar 2011. Personer som pr. 1. januar 2011 hadde fylt 63 år og mottok dagpenger, kunne likevel motta dagpenger etter særreglene i en overgangsperiode fram til 1. januar 2012, for å få tid til å innrette seg etter endringen, jf. statsbudsjettet for 2011. Denne perioden ble gjennom behandlingen av statsbudsjettet for 2012 utvidet ytterligere, til 1. juli 2012. Overgangsordningen ble innført og utvidet nettopp for å sikre dagpengemottakerne forutsigbarhet i ytelsen. I tillegg har personer som i løpet av tiden mellom 1. januar 2011 og 1. juli 2012 passerte den ordinære, maksimale dagpengeperioden, kunnet komme inn under overgangsreglene, gitt at de pr. 1. januar 2011 hadde fylt 63 år og mottok dagpenger. Når særreglene nå er helt avviklet, innebærer det at det gjelder samme regler om dagpengeperiodens varighet for alle dagpengemottakere.
Spørsmålet om forholdet til forbudet i Grunnloven § 97 mot å gi lover tilbakevirkende kraft, ble vurdert av Lovavdelingen i Justisdepartementet i forbindelse med opphevingen av folketrygdloven § 4-17. For de som allerede var omfattet av reglene, dvs. som var fylt 64 år ved ikrafttredelsen 1. januar 2011, var vurderingen at opphevingen trolig innebærer ulovlig tilbakevirkning, bl.a. ettersom disse antakelig hadde innrettet seg etter de særlige reglene. Det ble imidlertid lagt til grunn at en overgangsperiode på ett år ville gi denne gruppen tilstrekkelig tid til å innrette seg etter at særreglene ikke lenger skulle gjelde, slik at opphevingen likevel ikke ville innebære grunnlovsstrid. Siden også dagpengemottakere som nærmet seg 64 år kunne ha en forventning om at særreglene skulle gjelde også dem, valgte Arbeidsdepartementet å omfatte også dagpengemottakere som hadde fylt 63 år pr. 1. januar 2011, i overgangsordningen.
Rapportering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet pr. mars 2012 viser at nærmere 70 prosent av de som var omfattet av overgangsordningen etter avviklingen av særreglene, hadde rett til uttak av full alderspensjon, og en enda større andel hadde rett til uttak av gradert alderspensjon. De fleste som var omfattet av overgangsordningen, gikk til alderspensjon eller har funnet seg arbeid. Likevel er det noen som verken kan eller ønsker å ta ut tidlig alderspensjon eller har kommet tilbake i arbeidslivet, og her kommer Arbeids- og velferdsetaten inn med tilbud.
De fleste eldre som ikke lenger har rett til dagpenger etter 1. juli i år, er omfattet av langtidsledighetsgarantien, som skal sikre et tilbud om arbeid eller arbeidsrettet tiltak. Arbeidsdepartementet har overfor Arbeids- og velferdsetaten i tillegg understreket at også de som har mottatt dagpenger etter særreglene, men som ikke faller inn under definisjonen i langtidsledighetsgarantien, likevel skal sikres et tilbud fra etaten. Også andre som ikke lenger har rett til dagpenger, kan være omfattet av langtidsledighetsgarantien og få tilbud om arbeidsrettede tiltak eller arbeid.