Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1742 (2011-2012)
Innlevert: 10.08.2012
Sendt: 13.08.2012
Besvart: 21.08.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Første fase av nødnettet er utbygget, og man er i ferd med videre utbygging. Det betyr at man nå begynner å få erfaringer både i forhold til hva som virker og hva som ikke virker, samtidig får man nå også oversikt over kostnadene. Flere eksempler fra etatene viser at kostnadene ved driften er opp til 10 ganger så høy som før innføringen.
Kan statsråden legge frem en oversikt over hva kostnadene var før, og hva den er nå spesifisert på etat og ned på kommune/fylkesnivå, og et anslag på det som ennå ikke er bygget ut?

Begrunnelse

Et skikkelig nødnett er svært viktig for alle i nødetatene som er ute i førstelinjen og skal hjelpe til med å redde både verdier og mennesker. Nødetatene har derfor lenge ventet på utbyggingen av det nye nettet som er installert i en liten del av landet, men som nå skal bygges ut videre til hele landet innen 2015. Dessverre er det mange av de som har fått installert det nye nettet som både har fått seg flere tekniske overraskelser, men ikke minst har det blitt store utfordringer knyttet til kostnadene som har føket i været og flere har meldt om at man faktisk har fått opp imot en tidobling av utgiftene uten at dette på noen som helst måte er kompensert for. Det betyr at de enten må tilføres friske penger, kjøre med underskudd eller så må det kuttes på andre deler av nødetatenes virksomhet. De to siste alternativene vil bety at kvaliteten på de oppgavene som nødetatene er satt til å løse kommer til å bli løst på en dårligere måte i fremtiden fordi de ikke får kompensasjon for de store ekstrakostnadene innføringen og driften påfører dem.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: I Prop. 100 S (2010-2011), jf. Innst 371 S (2010-2011)ble det opplyst at det var gjennomført en undersøkelse for å kartlegge kostnadene i nødetatene før og etter innføring av Nødnett i trinn 1. Konsulentselskapet SINTEF ble tildelt oppdraget for gjennomføring av kostnadsanalysen. Nødetatenes kostnader til de gamle sambandssystemene ble i rapporten som forelå i mars 2009 anslått til 223 mill. kroner per år. Nødetatenes samlede driftskostnader etter at nettet er ferdig utbygget er av SINTEF anslått til 370 mill. kroner per år, hvorav 217 mill. kroner er beregnet betaling av abonnement og de resterende 153 mill. kroner vil være etatsinterne kostnader. Det forventes at kommunene vil måtte betale 43 % av de nevnte 370 mill. kroner. De etatsinterne kostnadene er variable og påvirkes også av etatenes og kommunenes egne effektiviserings- og forenklingstiltak. Om lag 32 mill. kroner av de etatsinterne kostnadene er nye kostnader, mens anslagsvis 55 mill. kroner er ren kostnadsøkning blant annet på grunn av mange nye kommunikasjonssentraler ved legevakter og akuttmottak på sykehus. SINTEF har videre beregnet at de årlige reinvesteringskostnadene i brukerutstyr, som slår inn etter 5-7 år, kan utgjøre 145 mill. kroner i året.
I forbindelse med SINTEFs kostnadsmålinger viste det seg vanskelig å foreta en reell sammenligning av etatenes kostnader før og etter etablering av Nødnett. Dette skyldes blant annet at det har vært ulik praksis i etatene og kommunene for hvordan slike utgifter blir kostnadsført. Ekstern kvalitetssikrer som kvalitetssikret fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele fastlands-Norge ga uttrykk for at det var vanskelig å beregne driftskostnader i før-situasjonene slik at disse ble relevant for sammenligning med den nye løsningen. Derfor ble det anbefalt å vise varsomhet ved bruk av resultatene for kostnadsmålingene, jf. Prop. 100 S (2010-2011).
Det har hele tiden vært en forutsetning for landsdekkende Nødnett at etatene selv skal dekke sine driftskostnader, jf. Prop. 100 S (2010-2011) og Innst. 371 S (2010-2011). Når Stortinget besluttet at det skulle bygges landsdekkende Nødnett hadde komiteen følgende merknad til brukerkostnader: «Tatt i betraktning den kvalitetshevingen nye tjenester og effektiviseringsmuligheter Nødnett gir, samt usikkerheten knyttet til beregningsgrunnlaget, synes det etter komiteens vurdering å være naturlig at det blir en viss økning i etatenes driftskostnader», jf. Innst. 371 S (2010-2011).
Det foreligger per i dag ikke spesifiserte kostnader på etat og ned på kommune/fylkesnivå. Det fremgikk imidlertid i St.prp. nr. 30 (2006-2007) at det basert på de foreslåtte prinsippene for betaling, antall innmeldte brukere, fordeling av brukere i forhold til brukerprofilene og prising av disse, ville skje en betydelig omfordeling av utgifter mellom sektorene. Som opplyst i Prop. 100 S (2010-2011) la Regjeringen til grunn at abonnementsordningen og prinsippet om refordeling mellom sektorene skal videreføres og vurderes etter fullført utbyggingen. Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vil, når mer erfaring foreligger fra brukerbetalingsordningen foreligger, eventuell refordeling mellom etatene er foretatt og gevinstrealiseringsprosjekter er igangsatt, vurdere kommunenes kostander til Nødnett. Kommunal- og regionaldepartementet og KS vil bli involvert i denne prosessen.