Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1744 (2011-2012)
Innlevert: 10.08.2012
Sendt: 13.08.2012
Besvart: 21.08.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Selvstendig næringsdrivende tømrer Geir Lundheim fra Kongsberg bygget på fritiden sin ut en fritidseiendom i Nore og Uvdal han hadde arvet sammen med sin søster. Skatteetaten mente det var avgiftspliktig virksomhet at han bygget på hytten han eide sammen med søsteren, og ila ham avgift på 106.000 kroner.
Vil statsråden ta initiativ til at disse reglene blir vurdert nærmere, slik at vi i fremtiden unngår et avgiftsinstitutt som fremstår som både vilkårlig og urimelig?

Begrunnelse

Undertegnede innser at reglene om uttak fra registrert virksomhet er nødvendige for å hindre at næringsdrivende gir seg selv momsfritak når de selv føler for det. Likevel må ikke reglene praktiseres slik at næringsdrivende får dramatisk strengere betingelser i sine privatliv enn lønnstakere, trygdede og andre.
Det å kunne eie egen bolig, og i noen tilfeller, egen hytte, er hjørnesteiner i norsk politikk. Undertegnende vil tro det er bred enighet i alle partier om at man må få lov å jobbe på egen eiendom i fritiden uten at det anses som næringsvirksomhet. Verdiene i fast eiendom er store, og for de fleste er fast eiendom de største investeringene man gjør. Det å praktisere reglene så langt som det ser ut til at det har vært gjort i dette tilfellet virker urimelig på de fleste, og er med på å svekke skattemoralen. For å sikre statens inntekter kan vi ikke bare belage oss på borgernes vilje til å betale mest mulig, men at borgerne forstår at de må betale skatter og avgifter fordi det fremstår som rimelig at de gjør det.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kommentere den enkeltsaken som representanten Rytman viser til i sitt spørsmål. Nedenfor vil jeg derfor begrense meg til å knytte noen generelle bemerkninger til regelverket som er tema for spørsmålet.

Merverdiavgiften er som kjent en generell avgift på innenlands forbruk av varer og tjenester. Utgangspunktet for uttaksreglene er at merverdiavgiftspliktige næringsdrivende anskaffer driftsmidler og andre innsatsfaktorer, produserer varer og tjenester, og omsetter sine produkter med fortjeneste. Etter nærmere regler i merverdiavgiftsloven er det fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. Det er dermed merverdien som blir beskattet. Vi ville få et stort hull dersom tjenesteyting fra bedriften kunne tas ut avgiftsfritt til private formål for eieren eller noen som eieren vil tilgodese. Uttaksreglenes formål er å sørge for at slike ytelser leder til den samme merverdiavgiftsplikt for bedriften som om mottakeren hadde kjøpt ytelsen av bedriften til markedspris. Dermed blir systemet avgiftsmessig nøytralt, enten ytelsen omsettes mot fullt vederlag til mottakeren, eller tas ut vederlagsfritt til mottakeren. Denne nøytraliteten er helt nødvendig for å unngå omfattende tilpasninger, store provenytap og skjev fordeling. Det er i samsvar med dette formålet at uttaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven §§ 3-21 flg. er utformet.

Uttaksbestemmelsene må avgrenses mot de tilfeller der ytelsen ikke kan sies å komme fra bedriften som sådan. Dette er særlig aktuelt for private gjøremål, eksempelvis når en bedriftsinnehaver utøver fritidsarbeid til fordel for seg og familien. Selv om et slikt privat fritidsarbeid ligger innenfor det yrkesområde som utøves i bedriften, tilhører dette arbeidet privatsfæren, og skal derfor ikke bedømmes som noe uttak av ytelse fra bedriften. Innehaveren av en snekkerbedrift (snekkermesteren) kan altså snekre på sin private boligeiendom, slik som andre boligeiere (med mindre fagkunnskap) kan, uten at hans eller hennes arbeidsinnsats i den forbindelse anses som uttak av tjenesteyting fra snekkerbedriften. Grensedragningen mellom uttak fra bedriften og privat arbeid utenom bedriften må bli konkret.

Om denne grensedragningen ble det i Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) Om lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift på side 23 (avsnitt 5.2.5.1) bl.a. uttalt:

Departementet er videre enig med arbeidsgruppen i at avgiftsplikten ved slike uttak må avgrenses mot de private dagligdagse gjøremål. Det er etter departementets syn ikke naturlig å karakterisere en næringsdrivendes dagligdagse gjøremål som et uttak fra dennes næringsvirksomhet, bare fordi gjøremålet i innhold samsvarer med de tjenestene som omsettes i virksomheten. For at det skal bli tale om uttak, legger departementet til grunn at det må forutsettes at ferdighetsutnyttelsen i forbindelse med gjøremålet ikke kunne ha skjedd omtrent like godt om vedkommende ikke hadde drevet næring på grunnlag av ferdigheten. Det kreves med andre ord en viss bruk av spesialkompetanse for at det skal foreligge avgiftspliktig uttak av tjenester fra avgiftspliktig virksomhet til bruk privat.

Departementet ser at grensen mot private dagligdagse gjøremål i enkelte tilfeller kan være vanskelig å trekke. Det antas likevel som mest hensiktsmessig at grensen ikke blir forsøkt lovregulert, men at den blir trukket i forbindelse med den generelle fortolkningen av uttaksbestemmelsen.

Jeg mener på denne bakgrunn at uttaksreglene gir romslighet, og kan ikke se at det er behov for en ny gjennomgang av reglene nå. Det vil dermed være Skatteetaten som i første omgang, og i den enkelte sak vil måtte ta konkret stilling til hvilke tjenester som kan anses tatt ut av virksomheten, og hvilke tjenester som kan betegnes som private dagligdagse gjøremål. Merverdiavgiftspliktige kan for øvrig ta saken sin videre til klagenemda dersom de er uenige i det konkrete skjønn som er brukt i den enkelte sak.