Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1745 (2011-2012)
Innlevert: 14.08.2012
Sendt: 14.08.2012
Besvart: 23.08.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Spørreren viser til oppslag i media om alvorlige hendelser ved asylmottak i Norge, og at noen av disse hendelsene har forårsaket tap av liv og personskader.
Mener statsråden sikkerheten på norske asylmottak er god nok, og er statsråden tilfreds med at alvorlig kriminalitet ikke påtales og får konsekvenser for voldelige beboere som setter andre mottaksbeboeres og ansattes liv og helse i fare?

Begrunnelse

Spørreren viser til et oppslag på VG Nett lørdag 23.juni 2012 og som belyser alvorlige hendelse ved flere norske asylmottak. Det er oppstått syv alvorlige branner dette året, og så langt har to mennesker mistet livet. En mottaksleder som blir intervjuet er kritisk til manglende straffereaksjoner mot mottaksbeboere som skal ha forårsaket disse brannene, i noen tilfeller uten reaksjoner. Han forteller VG Nett at det ikke har vært reaksjoner mot beboere som har stukket ned medbeboere med kniv, og at disse er blitt værende på samme mottak. En representant fra ledergruppen i Utlendingsdirektoratet uttaler til VG Nett at de er opptatt av sikkerheten i mottakene og at man har et godt samarbeid med politi og driftsoperatører. Vedkommende uttaler også at hvis det oppstår konflikter, er det vanlig at en av partene i en slik konflikt bytter mottak. Vedkommende uttaler også at om asylsøkere blir anmeldt, tiltalt, siktet eller dømt for kriminelle handlinger, skal Politiet melde fra til UDI, og at direktoratet vil prioritere disse sakene hvis et avslag vil medføre at politiet kan sende vedkommende raskere ut av landet.
Spørreren vil også vise til et oppslag i Aftenposten 24. juni 2012 der det fremkommer at utenlandske kriminelle og rusmisbrukere plasseres på Hvalstad asylmottak i Asker. I saken forteller et verneombud at mottaket brukes som oppbevaringsanstalt for mindreårige, kriminelle utenlandske borgere, og som får valget mellom å søke asyl eller gå i fengsel. Dette handler ofte om mindreårige personer som ikke nødvendigvis fanges opp på en forsvarlig måte og som det ikke reageres mot når de bryter mot norsk lov. Spørreren er opptatt av at sikkerheten for beboere og ansatte på asylmottak i Norge blir tatt på høyeste alvor. Det kan synes som om man i mangel av bedre tiltak blander ulike kategorier av asylsøkere, både personer som venter på behandling og personer som har fått avslag på sine søknader. Spørreren er sterkt bekymret for at ytterligere personskader og tap av menneskeliv kan oppstå som følge av manglende fokus på sikkerhet og reaksjon mot kriminelle handlinger mot andres liv og helse.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Enhver hendelse på et asylmottak som innebærer at menneskeliv går tapt eller at noen skades, er en hendelse for mye. Det er dessverre ikke slik at alle situasjoner lar seg forebygge, men konfliktdempende tiltak er høyt prioritert på mottakene, og vi ser svært alvorlig på de situasjonene som har oppstått.

UDI legger ned mye innsats for å redusere risikoen for konflikt og uønskede situasjoner i mottakene, både gjennom bistand til konfliktløsning, opplæring av personale, men også ved å sette inn tiltak i form av ekstra vakthold hvis nødvendig. Det foreligger også klare og felles rutiner for rapportering og eventuell anmeldelse av potensielt straffbare forhold ved trusler mot liv og sikkerhet.

Opphold i asylmottak er ment å være et midlertidig botilbud. Langvarig opphold i asylmottak kan bidra til høyere konfliktnivå. Jeg er derfor glad for at stadig flere som har fått avslag velger å ta imot tilbudet om støtte til frivillig retur. Det er likevel mange som ikke returnerer og som blir værende i mottakene i lang tid. Flere returer, både frivillig og med tvang, er også viktige virkemiddel for å redusere risikoen for uønskede hendelser på mottak. I denne sammenheng legger vi stor vekt på å få på plass flere tilbaketakelsesavtaler med land det er aktuelt å returnere til.

Når det gjelder spørsmålet om straffefølging av kriminelle handlinger, kan jeg ikke kommentere de enkeltsaker som ligger til grunn for spørsmålet. Jeg understreker at beboere ved asylmottak har det samme strafferettslige ansvar for sine handlinger som alle andre som bor eller oppholder seg i Norge.

Jeg er kjent med at påtalemyndigheten har en god oppfølging av også disse sakene, og at det også er tett samarbeid mellom politiet og UDI og mottakene, både forebyggende og når det inntreffer hendelser.

Branner i mottak er en særlig utfordring. Det stilles derfor strenge branntekniske krav til at en bygning kan brukes til asylmottak. For å redusere antall branner i mottak er det også iverksatt flere tiltak rettet mot beboeratferd.

Jeg vil også vise til NOU 2012:4 Trygg hjemme som nylig har vært på høring. Denne om-handler brannsikkerhet for utsatte grupper. Der går det fram at utvalget ikke ser behov for strengere regler for asylmottak generelt, men understreker at det er viktig at gjeldende regler følges opp gjennom tilsyn. Det er brannvesenet som har ansvar for å føre brannforebyggende tilsyn på asylmottak. Det er også en viktig oppgave for driftsoperatør for mottak å forebygge brann i asylmottak, det stilles bl.a. krav om at de skal gjennomføre brannøvelser og gi informasjon om brannsikkerhet og forebygging av brann til beboerne.

Det er altså allerede iverksatt flere tiltak for å redusere risikoen for alvorlige hendelser på asylmottak samtidig som behovet for ytterlige tiltak fortløpende vurderes.