Gjermund Hagesæter (FrP): Siden 1990 har over 1400 mennesker omkommet i branner i Norge. Tallene viser at det er eldre over 80 år er den gruppen som er utgjør den største gruppen av ofre i dødsbranner. Det kan synes som det mangler et tydelig nasjonalt fokus på denne problemstillingen, og at nødvendig forebyggende arbeid derfor ikke prioriteres.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre en bedre lokal brannsikkerhet og et sterkere fokus på de mest brannutsatte?
Begrunnelse
Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norsk Brannvernforening viser at over 1400 personer har omkommet som følge av branner siden 1990 og frem til august 2012. Dette tilsvarer i overkant av 60 personer hvert år.
Det er en fattig trøst på individnivå at antallet døde i branner går ned i forhold til antall 100 000 innbyggere, og i 2011 duppet under ett dødsfall per 100 000. Spesielt hvis enkle og ikke spesielt kostbare forebyggingstiltak hadde vært tilgjengelig.
Statistikk fra DSB, Brannvernforeningen og SSB viser også på en annen dyster trend, nemlig at eldre mennesker over 80 år er de som er mest utsatt for branndøden. 1 av 3 som døde i branner mellom 2005 og 2009 var eldre personer over 70 år.
Statistikken over dødsbranner medfører noen refleksjoner. Vi kan aldri fullt ut forsikre oss mot at folk dør som følge av ulykker. Men det er ikke en motsetning mellom dette og det å ha et godt forebyggende arbeid og en god arbeidsmetodikk i kommunalt brannvern, som kan forebygge dødsbranner.
Spørreren vil i den anledning vise til at det lokalt foregår mye godt brannforebyggende arbeid, og viser spesielt til den arbeidsmetodikken som Nordhordland og Gulen Interkommunale Brannforebyggende Avdeling (NGIB) har i forhold til kurs, brannøvelser, motivasjonstiltak og besøk i skoler og barnehager. Også i Oslo kommune har man i løpet av de siste årene også innført en gratis årlig brannsjekk hjemme hos personer som mottar praktisk bistand og hjemmesykepleie.
Likevel registrerer spørreren at det mangler et nasjonalt fokus på brannvernforebyggende arbeid og at det mangler en erkjennelse av at dette er en relevant problemstilling.