Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1759 (2011-2012)
Innlevert: 17.08.2012
Sendt: 21.08.2012
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 27.08.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Siden 1990 har over 1400 mennesker omkommet i branner i Norge. Tallene viser at det er eldre over 80 år er den gruppen som er utgjør den største gruppen av ofre i dødsbranner. Det kan synes som det mangler et tydelig nasjonalt fokus på denne problemstillingen, og at nødvendig forebyggende arbeid derfor ikke prioriteres.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre en bedre lokal brannsikkerhet og et sterkere fokus på de mest brannutsatte?

Begrunnelse

Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norsk Brannvernforening viser at over 1400 personer har omkommet som følge av branner siden 1990 og frem til august 2012. Dette tilsvarer i overkant av 60 personer hvert år.
Det er en fattig trøst på individnivå at antallet døde i branner går ned i forhold til antall 100 000 innbyggere, og i 2011 duppet under ett dødsfall per 100 000. Spesielt hvis enkle og ikke spesielt kostbare forebyggingstiltak hadde vært tilgjengelig.
Statistikk fra DSB, Brannvernforeningen og SSB viser også på en annen dyster trend, nemlig at eldre mennesker over 80 år er de som er mest utsatt for branndøden. 1 av 3 som døde i branner mellom 2005 og 2009 var eldre personer over 70 år.
Statistikken over dødsbranner medfører noen refleksjoner. Vi kan aldri fullt ut forsikre oss mot at folk dør som følge av ulykker. Men det er ikke en motsetning mellom dette og det å ha et godt forebyggende arbeid og en god arbeidsmetodikk i kommunalt brannvern, som kan forebygge dødsbranner.
Spørreren vil i den anledning vise til at det lokalt foregår mye godt brannforebyggende arbeid, og viser spesielt til den arbeidsmetodikken som Nordhordland og Gulen Interkommunale Brannforebyggende Avdeling (NGIB) har i forhold til kurs, brannøvelser, motivasjonstiltak og besøk i skoler og barnehager. Også i Oslo kommune har man i løpet av de siste årene også innført en gratis årlig brannsjekk hjemme hos personer som mottar praktisk bistand og hjemmesykepleie.
Likevel registrerer spørreren at det mangler et nasjonalt fokus på brannvernforebyggende arbeid og at det mangler en erkjennelse av at dette er en relevant problemstilling.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Regjeringens grunnleggende målsetting i brannvernarbeidet er en nullvisjon, at ingen skal omkomme i brann. Dette fremgår av St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet, jf. Innst. 153 S (2009-2010). Meldingen fastsatte nasjonale mål for brannsikkerhetsarbeidet i årene fremover. Målrettet satsing på forebyggende arbeid og bedre beredskap og håndteringsevne ble vektlagt.

Regjeringen varslet i St.meld. nr. 35 (2008-2009) at den ville nedsette et utvalg for å gjennomgå brannsikkerheten for særskilte risikogrupper. Utvalget ble oppnevnt

17. desember 2010 og har vært ledet av fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen.

NOU 2012: 4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper ble lagt frem i januar 2012. Utvalgets viktigste oppgave har vært å vurdere tiltak som kan redusere brannrisikoen for utsatte grupper i Norge. Utvalget mener kommunene må styrke innsatsen mot utsatte grupper i deres egne hjem og at dette kan skje uten vesentlig økning i offentlig ressursbruk. Dagens ressurser må utnyttes bedre og det forebyggende arbeidet må prioriteres høyere. Utvalget foreslår at feiervesenene og beredskapspersonell i brann- og redningsvesenene i større grad benyttes til forebyggende arbeid. Videre foreslås det å utarbeide en nasjonal plan for oppgradering av alle pleie- og omsorgsboliger, slik at beboerne blir forsvarlig sikret i tilfelle brann. Utvalget mener også at brann- og redningsvesenene må styrke tilsynet med asylmottak og at boliger for innkvartering av gjestearbeidere bør prioriteres i brannvernarbeidet. Utvalgets rapport har vært på bred høring. Forslagene i NOU 2012: 4 og innkomne høringsuttalelser er nå til vurdering.

Forebyggende brannvernarbeid er avgjørende for hvordan brannsikkerheten utvikler seg i årene fremover. Kommunikasjon er et viktig virkemiddel i det forebyggende arbeidet, og kommunikasjonstiltak som kampanjer der budskapet er fast og gjentas år etter år, er både nødvendig og virkningsfullt. Gjennom slike satsinger styrkes også samarbeidet mellom myndigheter, forsikringsbransjen, interesseorganisasjoner og andre aktører. Som nasjonal brannmyndighet vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) være sentral med hensyn til samarbeid med landets brann- og redningsvesen om hvordan kommunikasjon kan brukes best mulig i forebygging av branner. DSB vil i løpet av høsten 2012 legge frem en nasjonal strategi for informasjon og holdningsskapende arbeid på brannsikkerhetsområdet.

Antallet omkomne i brann i 2011 var det laveste siden pålitelig registrering av antall branndøde begynte i 1979. Selv om vi ikke kan trekke konklusjoner om trender er antallet branndøde så langt i 2012 lavere enn på samme tidspunkt i 2011. Dette er en gledelig utvikling, som jeg vil arbeide for at skal fortsette.